fredag 14. februar 2020

Nattfilm

Bildekilde: Bokelskere
Den unge og vakre Ashley Cordova, datter av den legendariske og kronisk mediesky skrekkfilmregissøren Stanislas Cordova, blir plutselig funnet død i en tom lagerbygning i Chinatown, New York. Politiet avgjør raskt at det er et sjølmord, men gravejournalist Scott McGrath aner ugler i mosen og bestemmer seg for å undersøke åstedet og dødsfallet på egenhånd. Og det viser seg raskt at det er mye som ikke stemmer. For eksempel er ikke likskuerapporten til Ashley Cordova komplett, flere bilder av liket mangler. Og før hun døde, var hun innlagt på en psykiatrisk institusjon som hun rømte fra, men det er blitt holdt hemmelig. Til og med i lagerbygninga der hun døde, er ikke alt som det skal være. En annen person lusker rundt samtidig med Scott. Etter et blodig sammenstøt mellom de to, finner de ut at de egentlig vil det samme, nemlig å finne ut hva som er hendt, hva som er sannheten bak Ashleys død. Med ei ungjente på laget er trioen komplett, og sammen forsøker de å avdekke Ashleys siste uker, hennes bakgrunn og ikke minst den dramatiske, traumatiske og muligens også kriminelle historia til familien Cordova som Scott, mot bedre vitende, bare ikke kan la ligge.

Første kapittel sitter som et skudd. Vi kastes rett inn i handlinga når Scott befinner seg på en av sine nattlige joggeturer i parken. Han har helt nedpå litt, denne kvelden også, og stoler derfor ikke helt på sine egne sanser når han oppdager at han ikke er aleine. Det er noen andre rett i nærheten, ei kvinne i rød kåpe. Hun går rundt og rundt løypa som han jogger. Han hører skrittene hennes, gjør han ikke? Skremt av hennes underlige oppførsel - hvis hun fins - og sine egne fantasier og skrekkscenarier, styrter Scott ut av parken i full fart. Han halser noen kvartaler, snubler ned trappene til undergrunnsbanen, slenger seg inn på den første banen som kommer og deiser ned på et sete. Idet banen går, løfter han blikket letta mot stasjonen og forventer å se alt flimre forbi. Men der kommer hun. Den samme røde kåpa. Hun fins.

Etter et slikt anslag, forventer en jo gull og grønne skoger! Men det sier seg kanskje sjøl at en slik intensitet ikke kan vare evig. Klokelig hopper derfor forfatter Marisha Pessl (f. 1977) videre i handlinga og tar seg tid til å gjøre oss kjent med familien Cordova og deretter etablere hovedpersonen Scott McGrath, som forteller alt til oss i førsteperson. Scott er en mislykka mann - en fiasko noen år tidligere kosta han jobben, ekteskapet, penger og edrueligheten. Han surmuler, betrakter verden på en tverr og ganske humoristisk måte, og kommenterer både seg sjøl og de rundt seg, gjerne midt i dialoger. Disse kommentarene, som av og til er kursiverte, var i begynnelsen et interessant grep fra forfatterens side, deretter blei det for mye av det, og til slutt blei jeg lei og forsøkte bare å overse hele greia. Slik var det dessverre med flere elementer underveis.

Fokaliseringsinstansen Scott gir seg ut for å være en utrivelig fyr, men sannheten er at han ikke er så ille. Det eneste er dette alvorlige opphenget hans: Stanislas Cordova. Scott er sikker på at den mannen har flere hemmeligheter enn en amerikansk president, og at han har gjort mye vondt mot mange, trolig også mot sin egen familie. Det var han Scott hadde bestemt seg for å ta rotta på da alt gikk skeis - feilen var at han sa det på tv slik at Cordova fikk vite det. Så blei Scott lurt, helt sikkert av Cordovas menn, og resten er historie. Når Ashley så dør, må Scott benytte sjansen. Kanskje kan han endelig få reinvaska sitt eget navn, og dratt Cordova ned i skiten, en gang for alle?

Scott må, må, MÅ etterforske saken slik bare en amerikansk gravejournalist kan. Han juger, lurer, narrer, bedrar, bestikker, vrir, vender, presser, snuser, spiller, overspiller, gir seg ut for, gjør seg dum, kjører hit og dit og fram og tilbake, ringer, tekster, ringer igjen, loggfører, betrakter saken fra ei anna side og angriper på ny. De to unge bipersonene, Nora og Hopper, som ofte følger med på lasset, er noen ganger til hjelp, men mest til bry. I alle fall i følge Scott. Men det endrer ikke det vesentlige: Alt står på spill. Ashleys død er mest et dekke for det endelige oppgjøret, mann mot mann: Scott mot Stanislas.

Bildekilde: Boktanker
Nattfilm er en spennende, gjennomarbeida og godt uttenkt underholdningsroman med flere lag, mange historier, et vell av bipersoner, lange konfliktlinjer, dramatiske mellomspill, massevis med avstikkere, mange spenningstopper og en litt for enkel løsning til slutt. Språket flyter stort sett friksjonsfritt, sjøl om det er sprekkfullt av ymse populærkulturreferanser. Boka er også veldig lett og rask å lese, trass i omfanget, som er på litt over seks hundre sider inkludert smått og stort. Oversettelsen, gjort av Vibeke Saugestad (f.1976), er for det meste solid, sjøl om den har en del helt unødvendige slurvefeil.

I begynnelsen fant jeg plotet interessant, men Pessls stramme grep blei etter hvert løsere og løsere. Når vi kommer dithen at Scott undersøker en viss eiendom på egenhånd, går det over alle støvleskafter og jeg blei sittende og riste på huet underveis. Jeg forstår godt at forfatteren ønsker å skape ei kaotisk, jagende, skremmende og desperat skrekkfilmstemning, der hun hele tida sår tvil om hva som er ekte og hva som er fantasi og der både Scott og leseren skal føle seg innelåst i sitt eget verste mareritt, men det hadde nok fungert mye bedre med knapphet, presisjon og få detaljer framfor mange titalls sider med panikk og kaos, løping, fomling, innesperringer, skriking og rulling i vann og gress og søppel og jeg veit ikke hva. Det blir alt for mye.

Mange av bokas transportetapper var også direkte unødvendige, og mange passasjer blei prega av kaos heller enn at de fokuserte på det som skulle være det vesentlige. Og jo lenger uti boka vi kommer, jo verre blir det. Mistanker, doble betydninger, gåter, trolldom, forbudte nettsider og ulovlige filmer, et voldsomt hemmelighetskremmeri, behov for kontroll og behov for frislipp - alt kolliderer og leseren, om hun klarer å henge med, sitter igjen med en følelse av å ha blitt overkjørt av et usedvanlig suggererende og spennende vogntog. For boka er spennende, det skal jeg ikke nekte for.

Men sjøl om boka er lang, er den ikke så teksttung som en kanskje tror. Pessl har gjort en kjempejobb med å skape en plausibel virkelighet innafor bokas rammer, og "sakser" nyheter, artikler, journaler og rapporter fra kjente nettsteder, aviser og magasiner inn i boka, slik at leseren er med på hvert eneste ledd av oppklaringa. Pessl har hele veien gitt disse kildene et autentisk utseende gjennom lån av blant annet logoer og nettadresser. Det er et litt uvanlig grep, men det fungerer bra. Romanen er videre svært filmatisk, og det skulle ikke forundre meg om det blir film av Nattfilm en dag! Pessl skildrer alt og alle, lik et filmkamera som har fugleperspektiv over et landskap. Ingenting forbli usett bare bildet står lenge nok. Og det er oppslukende der og da, men det blir dessverre fort glemt etterpå. For sjøl om Pessl har gjort en kjempeinnsats med å iscenesette en hel families hemmeligheter og deretter avsløre dem, blir det for mye av alt.

Boka er lest sammen med Birthe.

18 kommentarer:

  1. For et supert innlegg om boken! Enig med deg i at den har sine kvaliteter, men kunne med fordel vært kortere. Interessant det du sier om det endelige oppgjøret som er Scott mot Stanislas, det forklarer slutten og gir mening. Uansett har det vært gøy å lese noe jeg vanligvis ikke leser, og gjør det gjerne igjen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Ja, jeg tenker at boka fint kunne ha vært korta ned hundre sider. Begynnelsen er jo så bra! Men så svikter den etter hvert, og det blir bare rot og kaos. Jeg likte ikke slutten så godt heller, for den er så utroverdig. Men den gir mening, ja. Opp til deg å finne en ny forfatter neste gang, da! :)

      Jeg har lest den første boka hennes også, og den syns jeg er bedre. Så om du er frista til å forsøke mer av henne, er den kanskje aktuell? Lett i språket, bedre handling og mindre kaos, sjøl om det er ei bok der en slettes ikke får alle svar...

      Slett
    2. Jeg liker i utgangspunktet bøker hvor svarene ikke er åpenbare, og det kan også fungere bra når språket er lett. Jeg har satt debuten hennes på leselisten, så får jeg så når det blir aktuelt. Jeg skal gruble på en forfatter, tenker å finne en jeg ikke umiddelbart ville lest. Men - det får vente litt til vi er i mål med The Testament og/eller Professoren :D

      Slett
    3. Enig i det! De bøkene gir gjerne noe ekstra, og en blir gående å tenke, i stedet for å glemme hele greia. Da venter jeg i spenning på neste forfatter ut etter de damene vi allerede har på lista:) Håper det går bra med deg og dine i disse underlige dagene!

      Slett
    4. Ja, det er virkelig underlige tider! På butikken er folk forsiktige, holder avstand og nærmest skuler rundt seg som for å se etter om andre har symptomer. Men i går var det sol og fint vær her, og folk strømmet ut for å gå tur. I flokk og følge...

      Slett
    5. Det er jo fint at værgudene i det minste er på vår side om dagen;) Om vi ikke hadde kunnet komme oss ut, veit jeg ikke hvordan det ville gått. Det er i alle fall det beste middelet mot brakkesjuke her i gården!

      Slett
    6. Heisann! Hvordan går det med deg og dine? Her er vi friske, og holder oss mest mulig hjemme. Jeg har hjemmekontor og er på jobb en til to ganger i uken. Har vært litt ute for å gå på tur, og velger steder de fleste andre ikke går :)

      Slett
    7. Hei! Her er vi stort sett innestengt hjemme, men har heldigvis stort hus og stor hage med masse boltreplass for barna:) (Og oss voksne også - det er alltid noe som skal gjøres!) Jeg må jobbe til uka, så det blir spennende med tanke på smittevern osv. Har hatt hjemmekontor til nå. Har så langt klart å holde oss friske, og det er jeg glad for! Håper dere har det bra, alle sammen <3 Får du sett barna dine i det hele tatt nå?

      Slett
    8. Godt å høre at dere er friske. To av mine bor hjemme, så de ser jeg jo ofte, én bor i Sverige og én i byen. Vi hadde skype-bursdag første april, slik at alle fikk se og snakke med hverandre :)

      Slett
    9. Det er ei rar tid, altså. Tror ikke jeg engang kan forestille meg en Skype-bursdag! Men det er klart, det er bedre enn ingenting:) Midterste vår har dag i mai, og jeg er nokså sikker på at vi ikke kan ha noe selskap. Men det er så sårt for en liten en...

      Slett
    10. Det var veldig merkelig, men godt å kunne se hverandre. Besteforeldrene kan ikke få besøk, men det er ikke enkelt for små barn å forstå, så jeg håper virkelig dere kan han besøk når den tid kommer :)

      Slett
    11. Det håper jeg også! Det ser jo ut til å lette litt nå, men det blir ekstra spennende med oppstarten i ukene som kommer. Det kan svinge ganske fort, har jeg inntrykk av. Men vi ser nok for oss flere små sammenkomster enn én stor. Tror det blir den greieste løsninga nå. Er dere klare for å ta imot barna igjen på mandag?

      Slett
    12. Vi er vel så klare som vi kan bli, men det dukker hele tiden opp noe vi ikke har tenkt på, og det vil helt sikkert være mer underveis iløpet av dagen. Regner med vi må ha en evaluering på slutten av dagen.

      Slett
    13. Hei! Hvordan har oppstarten gått hos dere?

      Slett
    14. Det har jo gått på et vis, men vi jobber helt på smertegrensen, spørs hvor lenge vi kan holde på slik... Barna har det bra, de er glade for å være i barnehagen, men alle de hygieniske hensynene er det lite rom for å utføre.

      Slett
    15. Så bra at det går! Men jeg forstår veldig godt problematikken du skisserer. Det er blant anna derfor vi har valgt å holde våre barn hjemme litt lenger. Tenker det kanskje er fint for barnehage og skole også, at ikke alle kommer på en gang. Da blir det lettere å innføre nye rutiner, i allfall. Håper både store og små har fine dager!

      Slett
    16. Det hjelper at ikke alle barna kom samtidig, slik at nye rutiner kunne innarbeides. Vi har stort sett hatt fint vær og vært mye ute, noe som har gjort situasjonen lettere. Jeg er med de eldste og har vært ute fra de kommer til de går, og det har vært fine dager :)

      Slett
    17. Det høres fint ut! Håper det fortsetter slik, og at store og små holder seg friske :) Statistikken ser i alle fall veldig bra ut nå, og det er det lov å være glad for. Kos deg masse med barna og utetid i uka som kommer!

      Slett