Lesestartbøkene - en god start?

Både Aschehoug, Samlaget og CappelenDamm har egne lesestartserier som henholdsvis heter Lesehesten, Komet og Leseløve. Av disse tre seriene er det Leseløvebøkene som har vært på markedet lengst, som har flest titler og som er å finne i de fleste butikkene, hvor de gjerne står på ei hylle for seg sjøl. De andre to seriene er ferskere satsninger over samme lest: såkalt tilrettelagt litteratur som er på barnets nivå, og som tar for seg hverdagslige problemer med både fantasifulle og utspekulerte løsninger. Men som oftest er det verken fantasifullt eller utspekulert. Som oftest er disse bøkene, som så mange ser på som så viktige, nettopp fordi de skal lære barn å lese og gi barna gleden av å ha lest ei hel bok sjøl, som oftest er disse bøkene prega av et dårlig og lite gjennomført (og gjennomtenkt) språk, fortellingene er endimensjonale og latterlig banale, og for den leseren som søker noe mer enn akkurat den konflikten som blir skrevet ut med store bokstaver, finnes det ingenting.

Det er vanskelig å skrive godt for barn. Men det er mange gode barne- og ungdomsbokforfattere i Norge. Sånn sett burde det være mulig å utgi gode lesestartbøker også. Bøker som er varme, søte, spennende, morsomme, litt triste, annerledes, har et nytt perspektiv, gir barnet noe å tenke over, åpner en ny verden, åpner for leseglede. Men disse lesestartbøkene gjør snarere det motsatte: i sin enkelhet undervurderer bøkene barnet. Undervurderer barnets søken etter noe nytt. Undervurderer barnets nysgjerrighet, kunnskap. Undervurderer barnets evne til innlevelse og fantasi. De gir virkelig ingenting.

Det er helt tydelig forlagene som står bak denne strategien, og som satser. Og som enten ikke vil, eller ikke kan, se behovet for noe annet, for noe mer, enn det som er "kjapt, trygt og billig". Og forfatterne? De gjør vel det de må for å tjene penger, de også. Og noen av dem klarer det; skriver små perler for barn, lar dem få slippe til i en unik verden i løpet av noen og førti sider. Disse bøkene utgjør kanskje fem prosent av den totale mengden med lesestartbøker. Og de blir ikke nødvendigvis sett eller kjørt fram. De andre bøkene, de andre forfatterne, innimellom en kjendis-"forfatter": dere veit (eller bør vite) når dere skriver dårlig. Når historia er dårlig. Når språket ikke sitter. Når illustrasjonene er direkte stygge. Dere burde være flaue over å ha navnet deres på slike titler.

Men det er penga som rår, er det ikke? Men er det sånn vi vil ha det, sånn det bør være? Det er på tide at forfatterne våkner opp og nekter å skrive billigdrit lenger, på tide at forlagene begynner å leite etter kvalitet, sjøl om det både er dyrere og mer utfordrende å jobbe med og å gi ut. Det er på tide at voksne mennesker forstår at barn også trenger et mangfold, trenger gode bøker, trenger å utfordres, stimuleres, trenger å tenke sjøl. Og det er på tide at foreldrene forstår at poden i senga slett ikke er et geni bare fordi han har lest Ninni byrjar på fotball helt sjøl. Hvis han er sju år kan du som forelder være letta over at han i det minste ikke er helt tilbakestående.