Hipp hurra for Gyrðir Elíasson! Ja, for det var nemlig han som stakk av gårde med Nordisk råds litteraturpris i dag. Jeg synes det er helt topp at det blei en islending i år, og i følge nettsidene til Foreningen Norden er det ei stund sia sist (såvidt jeg kan se var året 2005 og forfatteren het Sjón). Island er heller ikke akkurat overrepresentert på vinnerlistene, fra 1962 til 2011 har forfattere fra Island blitt æra sju ganger (men med tanke på folketallet på den lille øya er det jo knallbra, for til sammenligning har Norge ni vinnere og Sverige 15). Jeg har ikke lest noe av Elíasson (født i 1961, debut i 1983), men har sjølsagt fått veldig lyst nå. Håper forlag og oversettere hiver seg rundt så fort det lar seg gjøre! Boka han mottok prisen for heter forøvrig Milli trjánna og er ei samling med 47 noveller. Det var Elíassons tredje runde som prisvinnerkandidat (første gang i 1991, andre gang i 2002).
De andre nominerte måtte gå slukøra hjem igjen. Jeg tror de aller fleste tok det helt pent, det er jo en stor ære bare å bli nominert! Nordisk råds litteraturpris er den største og viktigste prisen for skjønnlitterære forfattere her i nord, det neste blir, som alle veit, Nobels litteraturpris, og den henger litt vel høyt for de aller, aller fleste. Carl Frode Tiller, som var en av de to nominerte fra Norge, fortjente på mange måter sin nominasjon. Men er det ikke litt rart å skulle gi prisen til bok to av tre (eller fire)? Jeg har derfor hele veien tenkt at han er greit listefyll, men ingen vinner (men når Innsirkling-serien hans er ferdig, derimot...).
Beate Grimsrud, som var nominert både fra Sverige og Norge og som blei spådd å bli en historisk vinner, var rett og slett dritsur etter utdelinga. Jeg tror at hun faktisk innbilte seg at hun var en skikkelig god kandidat, og at de 350 000 danske kronene allerede var på vei inn på kontoen hennes. Men sånn gikk det ikke, og bra er det! Jeg har ikke lest En dåre fri sjøl, men etter hva jeg har hørt fra andre, er den virkelig ikke verdt verken pengene eller tida. En kan jo derfor spørre seg om hvorfor den har mottatt både jublende anmeldelser og flere priser og nominasjoner? Jeg velger å holde meg litt på utsida av nettopp den debatten fordi jeg ikke har lest boka, men hvis noen har et synspunkt eller to, er det bare å komme med dem!
Uansett: hurra for Island og Elíasson! Jeg ser fram til å lese boka.
Enig! Jeg leste Sjón da han fikk prisen, og fikk en herlig leseropplevelse. Mytisk, annerledes, konkret og følelsesfylt. Så jeg har forventninger til Eliasson også. Kortformatet er ikke populært i Norge, men andre dyrker det heldigvis. Om det bare kunne smitte!
SvarSlettJa, Beate Grimsruds "En dåre fri" har jeg jo lest, den ble hauset opp og noen av de opphauste leser jeg for å følge med liksom. Men så og si alltid er opphausinga grunnløs. Også her. En bok på det jevne, vil jeg si. Bortsett fra at den er mindre troverdig enn mange andre skildringer av borderlinepsyker eller rein psykose. Boka er så stappfull av ego, av forfatterego, hovedperson-ego (utgis som svært sjølbiografisk) at det er nærliggende å tenke på helt andre diagnoser. Hvorfor mange liker boka så godt, forstår jeg ikke - kanskje fordi den er enkel, i språk, komposisjon, framdrift og situasjon? Alt handler om et gedigent Egos kamp for enda mer plass, anerkjennelse og selvfølgelig kontroll over stemmene i hodet som er så dominerende til tider at Egoet blir parkert. Kanskje dette er gjort så gjengjennelig (bare at stemmene i våre hoder heter plikt, prestisje, andres blikk og dårlig samvittighet) - og at det dermed traff de store leserskarer?
Uansett - heia Island. Prisen trengte de også, etter krisa, som de har takla fenomenalt godt. Trudelutt
Eh, ja. Det er nettopp derfor jeg ikke har noe særlig sterkt ønske om å lese boka. Men du er nok inne på noe; ei enkel bok uten utfordringer, som er gjort gjenkjennelig for de fleste sjøl om temaet ikke er allment, som gir seg ut for å være sjølbiografisk (appellerer til kikkermentaliteten), vinner nok automatisk en del lesere. Fordi de føler seg inkludert i noe nytt, kanskje? Eller er vi bare digre egoer, hele gjengen?
SvarSlettJeg vil også lese Sjón. Låne?