Oppsummering

Jeg er snart halvveis (hvis en legger litt godvilje til og blingser på kalenderen) uti mitt litterære kvinneår, og har hittil verken hatt noen opptelling, oppsummering eller oversikt over bragdene så langt. Men jeg lurer jo stadig på om jeg virkelig har lest flere damer enn menn, eller om det bare oppleves sånn. Kanskje? Men har jeg da isåfall lest det jeg trodde jeg skulle lese?

Pensumlitteraturen kan jeg ikke sno meg unna eller velge, og der er det mye mannfolk, som alltid. Det får bare være. Men alt annet kan jeg velge sjøl, og jeg har da altså forsøkt med en aldri så liten kjønnskvotering i bokhyllene. Og foreløpig ser det ut til at det er et positivt resultat - i alle fall for kvinnene. Av de første 60 leste titlene i 2011 er 33 skrevet av kvinner og 27 av menn. Hvis jeg fjerner all faglitteratur blir differansen litt større; 26 bøker er skrevet av kvinner og 19 av menn. Dersom jeg innsnevrer til kun romaner og fortellinger utgitt for voksne, har jeg for første gang lest nesten dobbelt så mange kvinner som menn (12 - 7). Og det er da ikke så ille? (Sjøl om det er forholdsvis små mengder bøker det er snakk om her.) Men jeg må innrømme at bokhyllene mine egentlig ikke bærer særlig preg av innsatsen. Det er har vært en høy omløpshastighet på bibliotekbøkene dette semesteret.

Ved årsskiftet satte jeg opp ei liste over skjønnlitterære forfattere jeg ville prioritere å lese i løpet av det første halvåret 2011 (det er hovedsaklig romaner og noveller jeg har stående). Den lista ser egentlig ikke så veldig annerledes ut i dag. For januar klarte jeg måla mine, mens det i februar fremdeles gjenstår én forfatter: Per Olov Enquist. Han er nedprioritert rett og slett bare fordi han er så god og intens. Jeg må ha mange ledige dager for å kunne begynne på noe som helst av han, så jeg tror han blir liggende til sommersola kommer.

Og allerede i mars er det bare sorgen (her vil jeg framheve at jeg faktisk hadde en eksamen i mars). For på lista mi står det fortsatt Fjodor Dostojevskij, Edmund Austigard og Trude Marstein med store, fullt leselige bokstaver. Og jeg tror de kommer til å bli værende ei stund til, i godt selskap av de to gjenstående aprilforfatterne Merethe Lindstrøm og Johann Wolfgang von Goethe (jeg hadde eksamen da og, tenk) og maiforfatterne (eksamen!) Torborg Nedreaas, Jon Fosse og Salman Rushdie. Men for å trøste og oppmuntre meg sjøl må jeg jo understreke at mai ikke er over enda.

Og undrenes tid er enda ikke forbi, har jeg hørt.