Sagaspor

Bildekilde: Dreyers Forlag

Ei av de bøkene jeg har holdt på med over lengre tid nå, er Sagaspor, som er skrevet av arkeolog Frans-Arne Stylegar (f. 1969) og middelalderhistoriker Bjørn Bandlien (f. 1972). Sagaspor, utgitt på Andresen & Butenschøn i 2010, er en samling kulturhistoriske artikler som tidligere har stått på trykk i avisa Klassekampen under den faste spalta Kringla Heimsins (ei utrolig god spalte som fortsatt er å finne i avisa med jevne mellomrom - og om det er noen som tenker på Snorre nå, så er det helt riktig). I denne spalta har forfatterne fått utfolde seg fritt (virker det som), og temaene spenner fra steinalderen til moderne tid. Hovedtyngden ligger likevel på vikingtid og middelalder, noe som passer bra både med min historiske interesse og valgt emne for masteroppgava. Og i denne boka har det vært overraskende mye god informasjon å finne.

Jeg begynte på boka i fjor vinter, hvis jeg ikke husker helt feil. Jeg har med andre ord lest utrolig treigt. Det trenger en sjølsagt ikke å gjøre; en kan helt fint lese Sagaspor mye mer intensivt å få masse ut av det. Jeg har hatt Sagaspor som pausebok, og derfor har det gått ei stund mellom hver gang jeg har tatt den fram. I tillegg blir jeg lett engasjert i flertallet av emnene disse to forfatterne skriver om, og bruker mye tid på å finne fram og lese ekstra informasjon både i egen boksamling, på biblioteket og på nett. Det er tidkrevende, men veldig moro!

Artiklene er på to til tre sider hver, og i denne boka fins det omtrent 130 av dem. De er ikke ordna på en logisk måte for en leser, så det er mange tidshopp og mye att og fram mellom hver tekst, naturligvis både tematisk, med epoker, personer, land og så videre. Det kan både være forvirrende og frustrerende, og en form for kronologi hadde på mange måter vært kjærkommen. Samtidig gjør hulter-til-bulter-opplegget lesinga spennende; en veit aldri hva en får. Det er sjølsagt mest gøy. Men det er litt orden i kaoset likevel: Frans-Arne Stylegars artikler kommer først, Bjørn Bandliens kommer etterpå. Derfor får vi mest arkeologi og eldst historie i starten, og vikingtid og middelalder som lag nummer to, sjøl om begge forfattere beveger seg utafor denne hovednormen.

Samlebetegnelsen på disse tekstene er "kulturhistoriske fortellinger". Rammene er med andre ord nokså vide, men en kan legge til at dette stort sett handler om nordisk og europeisk historie, så snevres det litt inn. Her kan vi lese om kokegroper, utgravinger, kjønnsroller i vikingtida, høvisk kultur, gullgubber, gravskikker, kriger og krigere, om matkultur, vikinger på tokt, gamle kart, sagaer, politikk, konger og bondeopprør, klær og gjenstander, litteratur, lovverk, normer og en hel masse om kirka - fra regler og paver til klosterskoler og kvinnelige munker og alt i mellom. Og dessuten litt om forfalskninger, eventyr og pilegrimer, og mye, mye mer, alt i form av reine artikler, mer skjønnlitterære fortellinger, diskusjoner, tørre saksframstillinger, morsomme anekdoter, gjenfortellinger og mer essayistiske tekster. Hver artikkel har sitt tema, det er sjeldent noe overlappende. Det er spennende og interessant, og stort sett formidla på en faglig solid, aktualiserende og engasjerende måte. Særlig synes jeg at Bandlien, som skriver lettest av de to, har en evne til å koble historia opp mot nåtida, spesielt når det kommer til mentalitetshistorie, religion og samfunn.

Nedturen med boka er at dette kun er korte tekster. Det er ikke rom for å gå skikkelig i dybden av de ulike hendelsene og fenomenene som tas opp. Forfatterne skriver akkurat så mye at en rekker å bli nysgjerrig og litt oppdatert, men så er brått teksten slutt. Men det veit en jo forhåpentligvis forut for lesinga, og sånn sett kan det ikke telle som en ordentlig innvending. Verre er det at det virker som om forlaget (nå Dreyers Forlag) har vært litt slepphendte med korrekturen. Særlig i første halvdel av boka er det mange gjentakelser og litt hurlumhei i tegnsettinga. Forskjeller er det også, naturligvis, mellom skrivestilene til de to forfatterne, Stylegar er hakket mer omstendelig enn Bandlien. Men dette er egentlig bare detaljer som virkelig ikke står i veien for en god helhetsopplevelse. Da er det et større tap for enkeltartiklene og boka som helhet at det ikke fins noen illustrasjoner annet enn på omslaget. Det gjør jo at artiklene av og til taper seg, særlig hvis en ikke sjøl klarer å visualisere eller finne fram eksempler på det forfatterne skriver om. Men jeg skjønner at det må ha vært en vurderingssak - en gjennomillustrert artikkelsamling ville jo kommet opp i en helt annen prisklasse og et nokså utvida omfang (samme problem med Tequiladagbøkene av Morten A. Strøksnes). De som kjenner spalta Kringla Heimsins vil kanskje derfor bli litt skuffa.

Sagaspor anbefales til alle som er interesserte i historie, og som gjerne kunne tenke seg å få noen presise og velformulerte påfyll. Den er ypperlig som pausebok eller på nattbordet på grunn av det korte formatet, men er også fin for elever og studenter som leiter etter fordypningsemner og lignende. Jeg vil kanskje ikke råde erfarne fagfolk til å kjøpe boka, for her er det sikkert mye de allerede veit, og som skrevet over er formatet kort. Men den er gull verdt, for eksempel som bursdagsgave til en bestefar som har alt, eller til en bror som ikke helt veit hva han vil studere. Fordelen med historiske utgivelser er jo at de sjeldent "går ut på dato" - i alle fall ikke med det første. Og for dere som fortsatt er usikre på om dette er noe, vil jeg tipse om den historiske bloggen til Stylegar - der er det veldig mye interessant, i samme stil som i boka. Les og bli klok!