Den som venter på noe godt...

Nå nærmer det seg mai. Og mai er for meg, som for så mange andre, tida for eksamen. Jeg har lest jevnt og trutt de to siste månedene, og har omtrent en måned igjen. Og jeg ser så absolutt fram til å bli ferdig! Det er nemlig et savn som begynner å bli helt prekært. Som lenge har vært ulmende, litt passivt, men som nå er aktivisert i alle høyeste grad. Og det er savnet etter noe annet enn faglitteratur og pensumlitteratur. Jeg har så lyst til å lese de bøkene jeg har liggende i hylla. Jeg vil lese de bøkene jeg vil lese når jeg vil lese dem.

Å være student med dårlig råd stopper meg verken fra å ville ha flere bøker eller fra å kjøpe dem. Det beslaglegger bare veldig mye tid, som jeg vanligvis ville brukt til å lese. For etter en lang dag med seksti sider pensum er jeg ikke veldig frista til å ta opp ei ny bok. Jeg trenger å la øya, og huet, hvile. Som sagt ser jeg fram til å bli ferdig med dette semesteret og de tilhørende eksamenene. Jeg ser fram til juni, til sommeren, for da skal jeg gjøre et seriøst innhogg i hylla med uleste bøker. Jeg skal lese Gerd Brantenberg og Torborg Nedreaas, Joseph O'Connor og Karen Blixen, Kate Moses og Ian McEwan. Om jeg bare får tid.