Gjenlesing, del III

Jeg husker at jeg har hørt dette før. Jeg har hørt om en gutt og en hest, en lang ridetur gjennom ørken og mørke, jeg husker løver, en vrimlende by, lukta av varme, gravplassens konturer mot nattehimmelen. Hvis jeg tenker godt etter kan jeg også huske en annen hest og ei jente, ei flukt og et angrep. Våpen, tåke, svarte skygger. Men mye husker jeg ikke så presist. Det ligger skjult under andre minner, er gjemt bak andre fortellinger. Men av og til stiger det opp; forvirrende, intenst og helt stumt. Bilder fra ei anna verden, ei anna tid, fra Hesten og hans gutt.

Da jeg begynte å lese Hesten og hans gutt blei jeg likevel usikker. Var dette noe jeg hadde lest? Jeg kunne ikke huske fortellerstemmen, det var ikke sånn den var. Jeg gjenkjente ikke ordvalga. Det eneste jeg hadde var stemninga. Nei. Jeg har ikke lest dette før. Bare hørt. Sett noen få illustrasjoner, hatt resten i huet. Lukka øya og lytta til fortellinga, musestille, mellom orda kan jeg bare høre pusten til bror svakt ved siden av. Mamma leser. Om Shasta som treffer hesten Bri, som mot all formodning svarer når Shasta snakker til den. Bri er en stolt hest fra Narnia. Han lengter hjem. Shasta står i fare for å bli solgt som slave. Sammen flykter de fra Calormen, mot nord, mot Narnia.

Hesten og hans gutt virker veldig inspirert av vestliges forestillinger om den arabiske verden, og er på mange måter litt beslekta med fortellinger som er å finne i Tusen og én natt. Den er lett å lese, som alle bøkene i serien om Narnia, og jeg som voksen leser oppdager at den på sett og vis er lettere å akseptere enn de foregående titlene. I de bøkene med mer forankring i vår tid skinner det igjennom at dette er bøker skrevet av en mann for flere tiår sida, og at forventningene og beskrivelsene av jenter og gutter og deres ferdigheter er knytta mest opp til kjønn og ikke så mye de faktiske egenskapene. Bøkene er med andre ord på mange måter konservative og umoderne. I Hesten og hans gutt, som er ei veldig fokusert og stram fortelling, har jeg, fordi den foregår i en annen kultur, forventninger om at kjønnsrollene tradisjonelle.

Hesten og hans gutt er et klassisk eventyr, med en helt, med skurker, med hjelpere, med konger og dronninger, rikdom og rettferdighet til de gode og straffer og lærepenger for de onde. Og det fungerer jo, sjøl om det sikkert for mange yngre lesere kan virke gammelmodig. Effektiviteten er likevel på plass, og med bøker på like over hundre sider stykket går det unna. Men handlinga går likevel ikke på bekostning av innholdet: her er det plass og tid til ettertanke, til hvilepunkter, harmoni og ro.

Etter å ha lest tre titler nå, ønsker jeg likevel å komme med litt kritikk: Gyldendal, som har utgitt flere forskjellige utgaver av Narnia-bøkene over mange år, må skjerpe seg! Her er det flere steder at setningene slutter i løse lufta, altså manglende punktum eller annen tegnsetting, det er flere steder hvor det mangler hele eller deler av et ord for at det skal være en meningsbærende setning, og hyppige, helt uforklarlige linjeskift; midt på linja er det brått kutta, noe som gjentar seg mange ganger i løpet av bøkene. Dette er slurv, og det bør gjøres mye bedre.