Over og ut for Knut (for denne gang)

Det tok sin tid, men: nå er jeg endelig ferdig med Sult, og kunne med glede levere den tilbake til utlåneren for noen dager sia. Jeg har egentlig ikke lyst til å skrive så mye om boka, rett og slett fordi den fortsatt sitter i, jeg er, på mange måter, fortsatt i boka og i leseropplevelsen. Jeg synes også det er vanskelig å si noe mer om boka, mer enn det som allerede er sagt og skrevet, både av meg og av andre. Boka taler så veldig godt for seg sjøl, og det veit du, hvis du har lest den.

Nå som jeg har fått boka litt på avstand (det vil si utafor synsvidde og ikke lenger helt framme i hjernen), er det ikke så ille som da jeg leste den. Det blei så rått, så nakent og så veldig aleine for den navnløse jeg-personen (som jeg i all hemmelighet kaller Knut). Og uansett hva som skjedde, kjente jeg hvert eneste av hans nederlag i meg sjøl. Nå, som jeg veit at han på sett og vis klarte seg, og jeg kjenner at jeg sitter trygg og varm på sofaen, kan jeg tenke og analysere i fred. Jeg skal seinere også ha forelesninger om Sult, Fra det ubevidste Sjæleliv og Knut Hamsun, noe jeg gleder meg til. Det blir spennende å se hva slags elementer foreleseren velger å trekke fram og om vi har tenkt noe av det samme. Jeg regner med at mye kommer til å handle om Sult som den første modernistiske roman (ikke bare i Norge, men i hele Europa!).

Knut Hamsun er uansett en forfatter som jeg har fått lyst til å lese mer av i framtida. Jeg er ikke lenger så engstelig for at det ikke skal passe for meg, for at det skal være for vanskelig eller utilgjengelig eller så til de grader fra ei anna tid at jeg ikke klarer å dekode normsystemet. Jeg må jo bare ta sjansen! Om jeg skal ta forfatterskapet i kronologisk rekkefølge blir neste roman Mysterier. Vi får se...