Flyttemelding

Det gikk nesten like raskt som et bokkjøp, huskjøpet. Og plutselig hadde vi gjort det. Vært på visning. Finlest prospektet. Fylt ut papirene. Starta budrunden. Og gått av med seieren. Hus! Det blir så herlig med mer plass, med mer rom, med to etasjer, med flere muligheter. Jeg får et arbeidsrom, akkurat som her. Om det er så mye større, veit jeg ikke, og det er egentlig ikke så farlig. Men det er en god anledning til å endelig få kjøpt de etterlengta bokhyllene, til å få alle bøker ut av kasser og opp fra golvet.

Men et skår i gleden er det jo alltid, og det kom da samboeren min bikka på hodet og så på meg og sa: Vi bør kanskje rydde ut alt vi ikke bruker så fort som mulig. Med tanke på at vi skal ha visning og selge vi også. Jo, jeg var enig i det. Men at det først og fremst var bøkene mine han sikta til, var litt overraskende. Bøkene mine! Som jeg har så god oversikt over, som jeg kjenner så godt, som står på sin plass i hyllene etter bestemte kriterier. Nå ligger de i digre pappesker, bøkene. Leksikon og oppslagsverk, fagbøker og romaner, dikt og skuespill, barnebøker og ungdomsbøker. Det er sikkert en salig blanding, det ligger sikkert litt her og litt der, og eskene er ikke særlig godt merka. Hyllene mine er så tomme.

Men jeg har allerede begynt å glede meg til å pakke ut. Spenninga ved å se hva som finnes akkurat i den eska. Gjensynsgleden! De gode, gamle bøkene i helt nye, nyvaska hyller. På det nye arbeids-rommet, i den nye stua. Endelig skal alle oppslagsverkene komme opp og fram fra bokkista mi. Endelig skal leksikonet stå framme og ikke inni sjenken. Endelig skal kokebøkene få en egen hylle, og ikke bare ligge på kjøkkenbenken og flyte sammen med flaxlodd og bananer, skruer, penner, handlelista, brødbakemaskina og alt mulig annet rot. Og de uleste bøkene skal få sin nye plass. Hylleplass! Kanskje jeg feirer med å kjøpe noen nye bøker også, når jeg ser hvor mye god plass det er i hyllene?

Men det er lenge til. Ja, det går fort noen måneder før alt er i orden både her og der. Når alle andre kan ligge på stranda i steikende sol, må jeg stå inne i kulda og alfabetisere, når alle andre griller må vi skru sammen møbler og finne ut hvor mye lagringsplass det egentlig er på loftet, når alle andre spiller badminton en vindstille ettermiddag og drikker iskald saft i skyggen fra parasollen, har vi blåmerker og malingsflekker på klær og kropp, kutt fra tapetkniven på fingertuppene og en vaskemaskin som fortsatt ikke vil fungere. Og bøkene? De ligger sikkert fortsatt i pappeskene, det er tryggest der, til malingsspanna er lukka igjen og tapetkniven er lagt bort. Men egentlig har jeg jo ingenting å klage på. Vi har kjøpt hus! Og jeg fikk beholde et titalls bøker her inne, sånn for kosens skyld. Men i rein trass studiestreika jeg resten av dagen, og lystleste ei hel bok. Det var utrolig herlig.