Vårens siste bygdebesøk

Her på bloggen har det nå vært eksamensstille. Jeg måtte tilbake på bygda for å avlegge de siste eksamenene, og intens lesing, febrilske notater, tilfeldig repetisjon, ivrig skumming og raskt opptrukne tidslinjer tok mesteparten av tida. Og nå er jeg altså i mål for denne gang, men jeg tror ikke helt på det. Ikke enda. Jeg må komme ordentlig hjem først, sette bøkene i hyllene, rydde vekk papirer og oppgaver, lapper og kompendier. Og det har jeg god tid til, sommerferien blir drøy i år, over tre måneder. Jeg ser fram til sommervær og minimalt med planer, å utelukkende lese kosebøker og å kjenne på en nyvunnen, stoisk ro. Men mest av alt gleder jeg meg til å få et noenlunde normalt hode igjen, etter å ha fylt det helt opp med årstall, brudd eller kontinuitet, kildekritiske prinsipper, nasjonalisme, provisoriske anordninger, statsministre og justiskomiteer.

Sist jeg var på bygda, var jeg der tilfeldigvis sammen med en haug forfattere. Nå er de borte, inkludert alle andre festivalgjester (muligens med unntak av den veldig gamle broren til Thorbjørn Jagland som kanskje blei gjenglemt i spisesalen, han er her muligens fremdeles). Men jeg er heldig og er sjelden aleine: to digre busslaster med svenske turister blei antageligvis sendt ut til gokk for å forstyrre eksamensforberedelsene mine med viming i gangene, stokker og papiljotter. Da jeg fikk vite at de skulle spise middag klokka åtte, gikk jeg til spisesalen allerede klokka seks, for å si det sånn. Men jeg slapp ikke unna tidenes pensjonistinvasjon til frokost: posjerte egg og leverpostei blei revet vekk i et forrykende tempo, og da jeg endelig nådde fram til buffeten, var det også tomt for servietter.

Det er alltid mange pågående intriger å følge med på og mange spennende observasjoner å gjøre her på internathotellet, i alle fall for en som er oppvakt og/eller har litt livlig fantasi. Denne gangen er jeg både eneste norske gjest og eneste gjest under 70 år. Jeg er også den eneste som klarer å manøvrere rundt på gjeste-pcen som står i foajeen, og den eneste som veit hvor de fleste rom er. Mitt lodd blei å rope-instruere til de "moderne" nettbrukerne, og å ha en nokså halvhjerta omvisning på internathotellet for en bøling forvirra svensker. Alt jeg klarte å tenke på var hvor glad jeg var for at unionsoppløsninga var et faktum i 1905, ellers hadde kanskje dette vært jobben min på fulltid. Men sjøl om jeg der og da syntes litt synd på meg sjøl, og følte lesetida renne fra meg, var jeg i alle fall sjeleglad for at turistene ikke var danske.

Ellers har jeg observert at forskjellene mellom bygd og by er mye større enn noen egentlig tenker på. Da jeg dro hjemmefra var jeg glad for å slippe nabokattas løpetid; fire-fem beilere holder det gående både natt og dag med ul, skrik og krafsing i vill konkurranse over dyret som jevnlig bæsjer på tomta vår. Da jeg kom ut i hutiheita blei jeg veldig glad, for jeg kunne ikke se en eneste katt. Men jeg kunne høre flerfoldige sauer, med bjeller og det hele, som antageligvis ikke visste hva et rosignal er. Samtidig kan jeg ikke helt klandre eieren for at han ikke tok dem inn, vi veit jo alle hvor godt våt ull lukter.

Og internathotellet kunne by på følgende innovative løsninger denne gangen:
- vifte/glimrende spionasjemulighet = hull i taket
- sluk/gjestefelle = hull i golvet
- lufting/avlytting av frekke gjester = hull i veggen
- parkeringsplass = plass til å hive fra seg biler på i kryss og tvers, ofte tre og fire i rekka (fint for de i midten)
- "fullt hotell" = da bruker vi også konferanserom, møterom og lagerrom, vi bare setter inn feltsenger
- sparepære = lyspære som slukker når du går forbi, gjelder både i gangene og på rommet
- sparedusj = uregulerbar metallstang med 1970-tallets brunhvite dusjhode i hardplast, som spyler ut alt vannet i en eneste hard stråle, først utrolig kaldt, så utrolig varmt, så vekselvis varmt og kaldt og med svært ujevnt trykk = ubehagelig dusjopplevelse = kort dusj = sparedusj

Og om ikke dette vekker nok symapti, kan jeg også greie kort ut om fasilitetene:
- ødelagt minigolfbane
- basseng uten vann
- gammeldags tjuefiretommers tv med tre kanaler, hvorav kun en funka (lokaltv)
- to vonde puter i forskjellig farge
- fastmontert, ødelagt hårføner, med tidenes korteste ledning (langt unna nærmeste stikk)
- badehette

Jeg konkluderte med at badehetta (felles, liksom?) er lagt fram på rommene fordi hårfønerne ikke funker, og at "hotelledelsen" umulig kan ha ansatt verken vaktmester, eller folk som noen gang har vært utafor bygda, eller folk som er under femti år, og at de aldri, aldri, aldri sover på sine egne rom. Jeg var veldig glad da jeg sjekka ut.