Eksamenskaos

Det er uke 18, og eksamenskaoset er i gang for alvor. Jeg forventer blodskutte øyne, krampe i skrivearmen, støl rygg, fett hår og dundrende hodepine hver eneste dag til jeg er ferdig mot slutten av mai. Det er mye jeg skal igjennom, og mange fagbøker burde vært lest en gang til, eller to, sånn for sikkerhets skyld. Begrepene spenner fra rekursivitet til motkonjunkturpolitikk, fra sonoritet til provisorisk anordning, og jeg føler at jeg har best oversikt over det morsomme, som funksjonsanalysene, og minst oversikt over det kjipe, som apikal-alveolar. Men nå skal det pugges, apikal-alveolar skal på plass det også, og så får det virkelig briste eller bære med demografi og vokalsystem. Mot slutten av mai kommer jubelen til å stå høyt i taket - rett og slett av rein lettelse over å ha gjennomført dette semesteret også. Men dit er det enda noen uker.

Før den tid må jeg nok gjennom enda flere døgn hvor jeg har syntaktiske diskusjoner med meg sjøl før jeg sovner, drømmer intenst om foreleserne, hvor det første jeg gjør om morran er å gå igjennom artikulasjonssted og artikulasjonsmåter, mens jeg til frokost drøfter oppløpet til, gjennomføringa og konsekvensene av 1814. Så følger dagens første leseøkt, hvor en hurtig gjennomgang av diakron lingvistikk er å foretrekke. Til lunsj diskurerer jeg dødsstraffen i etterkrigsoppgjøret, og mellom slaga pugger jeg de nye reglene for stavinger og anvender dem på lange ord i avisa. Så er det tid for dagens andre leseøkt, hvor embetsmannskulturen og begreper som paternalisme, stillstand, avstand og husstand skal på plass. Dernest kommer en rask oppramsing av metodisk kildegransking. Til middag forsøker jeg å la praten gå rundt mer vanlige temaer, som årsakene til den voldsomme befolkningsveksten på 1800-tallet. Etterpå gjør jeg noen stille oppgaver i sosiolingvistikk, har en privat, men oppheta diskusjon om det politiske landskapet i Norge fra 1884 til 1940, og prøver å hamre termene brudd og kontinuitet inn i alle problemstillinger. Som en avslutning på dagen tar jeg leseøkt nummer tre, om målreisinga og målrørsla, før jeg oppsummerer med sentrale tall og temaer fra 1868 til i dag. Til tannpussen leser jeg om den norske innsamlinga av eventyr og sagn, og før jeg slår av lyset på soverommet, ramser jeg opp nasjonalistiske motiver i Norge fra 1814 til 1905, og avslutter med ulike typer for omlyder.

Og dette var bare én dag. Jeg skjønner jo at dette går over stokk og stein allerede når jeg drømmer om foreleserne. Det er jammen rart hva som biter seg fast - en rar hårsveis til, og det hadde blitt mest et mareritt. En ting som er sikkert, er at jeg ser vanvittig fram til å få vekk all pensumlitteraturen fra skrivebordet. Notater, skjemaer, oppgaver, tidligere eksamener og støtteark skal stues langt unna; kompendier, tjukke og tynne lærebøker skal finne sin endelige plass i bokhyllene. Det blir fint å endelig få se skrivebordsplata igjen, og det blir svært godt for skuldrene å slippe å hvile albuene på henholdsvis en bunke med lingvistikkoppgaver og ei historiebok når jeg leser og skriver. Dessuten tror jeg også at familien min vil sette pris på at jeg med tid og stunder fjerner alle de røde lappene rundt i huset, som er klistra på vinduer, speil, skap og dører, vegger, bord og alle andre ledige overflater, fulle av stikkord, årstall, begreper og definisjoner. Kreeringa av lappene har også hatt den konsekvensen at det må bli svært lenge til jeg skal røre en sprittusj igjen.

Men bortsett fra det, går det greit. Med lesing og blogging kommer jeg sterkere tilbake i juni. Og til alle andre studenter: Lykke til med vårens eksamener! Vi prates på den andre sida.