Høstlesing, del III

Oktober har sust av sted mye fortere enn forventa, og nå er det blitt den første dagen i november. Vi er godt i gang med ritualene som hører den kalde tida til: fyrer i peisen, tenner stearinlys, drikker kakao og ser mot stjernene som skinner vakkert på den mørke himmelen. Høsten er ypperlig til flere typer aktiviteter - sjøl har jeg stor glede av å gå turer. Høsten lukter så godt! Uti skogen kommer alle nyansene ved høsten fram, både i lukt og farge. På vei hjem skimter jeg i lyset fra gatelykta at ospa er helt robba for blader. De grå kvistene stikker stivt opp i himmelen. Jeg låser meg inn, fornøyd med å bringe et friskt pust av kveld bort i sofakroken, og ser til min store glede at leseplanen for oktober kan krysses ut i sin helhet; både Fagerholm, Aasen og Jølsen blei lest, og jeg rakk også å skrive et innlegg om Atwood, med midteksamen hengende over meg. Ny måned betyr at det er tid for nye planer.

Torborg Nedreaas
Og første kvinne ut er Torborg Nedreaas. Hun er en av de aller, aller dyktigste norske novellistene noensinne, og jeg har lest på hennes Noveller i samling nesten hele året. Og nå er det på høy tid å komme i mål. Hvorfor har det tatt så gruelig lang tid? Jo, av to grunner: Tekstene hennes er lette å lese, men tunge å fordøye. Nedreaas skildrer menneskers ulike livssituasjoner med stor innsikt, og utfordringene hun gir dem, er i mange tilfeller relatert til de norske okkupasjonsopplevelsene under andre verdenskrig. Her har alle fått sin tekst, og stemninger og språk strekker seg fra sårbart, vakkert og rørende, til skummelt, spennende og morsomt. Det er varierte og sterke tekster. Den andre årsaken er at vi her i heimen rydder om hverandre, og også hverandres ting, og plutselig lå ikke boka der den skulle ligge. Det tok litt tid å finne den igjen, for å si det sånn.

Sigrid Undset
Det er gått ei lang stund sia jeg begynte på trilogien om den stolte og sta ungjenta Kristin Lavransdatter. Boka har fulgt med rundt i huset de siste månedene, som en påminnelse om hva jeg bør, men jeg har ikke en gang fått åpna den! Nå må jeg bare få ut fingeren og fortsette fortellinga. Da jeg slapp, var Kristin og Erlend akkurat blitt gift. Og pappa Lavrans så på Kristin at hun ikke hadde holdt sin del av avtalen - faktisk er hun allerede gravid med Erlends barn (men det veit heldigvis ikke Lavrans, for da hadde han nok tatt helt av). I kjølvannet av denne oppdagelsen, har Lavrans og mor Ragnfrid en alvorsprat. Og brått er det ikke bare ett forhold og to mennesker som må forholde seg til mye nytt, men det dobbelte. Hvordan vil det gå? Jeg ser fram til å fortsette med Husfrue.

Herbjørg Wassmo
Jeg legger jammen opp til en real kvinnedominans denne måneden også, men når damene er så gode som disse tre, ser jeg virkelig ikke noe i veien med det. (Og uansett gjelder det den valgfrie skjønnlitteraturen - faglitteraturen domineres av menn.) Wassmos bok denne gangen er Hundre år, som har stått i hylla omtrent like lenge, og som jeg har hatt lyst til å lese i alle fall de siste femti. Den er lang, men om jeg kjenner Wassmo rett er den litt som Nedreaas: Lett å lese, tyngre å fordøye. Det blir spennende å se om det stemmer eller ikke. Det skal mye til for å holde samme nivå som i bøkene om Tora.

Ved sida av disse tre eminente damene, skal jeg også komme i mål med en midteksamen og begynne forberedelsene til to avsluttende. Forelesningene kommer som perler på ei snor, gjerne seks-sju på samme dag, bortsett fra når det er total kræsj og overlapping, noe som gjør Hermines tidsdings til et ettertrakta objekt. Ellers skal jeg fortsette høstens store prosjekt: Træle Igjennom Chris Barker, som egentlig ikke er så vanskelig, bare veldig kjedelig. Jeg har også noen andre pensumbøker, kompendier og artikler å holde meg opptatt med, så det er virkelig ikke for lite lesestoff nå heller. Månedens 1001-bok i Lines lesesirkel er forresten Timene av Michael Cunningham, hvor Virginia Woolf er sentral. Jeg leste boka for flere år sida. Om tida strekker til, vil jeg komme med et innlegg som passer, eller lese på nytt, boka er jo ikke så tjukk.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god lesemåned - og håpe at vi av og til snakkes i kommentarfeltene rundt forbi, og kanskje til og med leser samme bok. Det er i alle fall bare hyggelig om du slenger deg på en av disse.