Nobelprisen, 1905

1905 var et stort år her i Norge. Etter 508 år i diverse unioner og enda lengre tid med samkongedømmer og andre snåle ordninger, blei vi, ved hjelp av en bisetning, brått fri. Helt fri. Ikkenoe svensk eller dansk styre, bare norsk! Og konfekten "Kong Haakon" kom på markedet, som en hyllest til kong Haakon VII (1872-1957), riktignok en dansk prins, men den første regenten som bar kongenavnet Haakon på 525 år - siste regent var Håkon VII Magnusson (1340-1380). Gjenspeiles denne løsrivelsen i nobelpriskandidatene for samme år? Altså, fins det noen norske på den svenskstyrte lista, eller er vi så til de grader uglesett? Eller var ikke De Aderton så opptatte av politikk i 1905? Noe som i alle fall er sikkert, er at nordmenn ikke bare var opptatte av politikk i 1905, men også av litteratur. For eksempel blir både Tolstoj og Lagerlöf blant anna nominert fra Norge.

De nominerte i 1905 var:

2. Marcelino Menéndez y Pelayo (1856-1912), spansk forfatter og litteraturhistoriker
4. Leo Tolstoj (1828-1910), russisk forfatter
2. Selma Lagerlöf (1858-1940), svensk forfatter
1. Eliza Orzeszkowa (1842-1910), polsk forfatter
3. Albert Sorel (1842-1906), fransk historiker og medlem av det franske akademi
3. Algernon C. Swinburne (1837-1909), britisk forfatter
2. Dimitrios N. Bernardakis (1834-1907), gresk forfatter
3. Giousè Carducci (1835-1907), italiensk forfatter
2. Jaroslav Vrchlicky/Emil Frida (1853-1912), tjsekkisk forfatter
1. Godfrey Sweven (1846-1935), new zealansk filolog
4. Sir Lewis Morris (1833-1907), britisk poet
5. Henryk Sienkiewicz (1846-1916), polsk forfatter
3. Rudyard Kipling (1865-1936), britisk forfatter
3. John Morley (1838-1923), britisk greve, politiker og historiker
3. Georg Brandes (1842-1927), dansk litteraturprofessor

I følge den spennende nominasjonsdatabasen til Nobelprisens nettsider, var det i 1905 hele 35 nominerte. Men som vi kan se av lista over, sprer de seg på ikke mer enn femten unike kandidater. Det vil si at enkelte forfattere blir nominert gjentatte ganger. Dette året var særlig Orzeszkowa hyppig nevnt. Men er det hun, ja, for det er ei kvinne, som mottar prisen?

Femten nominerte er en ny bunnrekord - i debatten om hvem som skulle motta den første nobelprisen i litteratur, hadde De Aderton 24 kandidater å velge i mellom. Her er valget kraftig innsnevra. Og ingen er norske, sjøl om både Ibsen, Garborg og Bjørnson har figurert på listene tidligere, og sistenevnte faktisk mottok prisen i 1903. Kan en derfor si at forholdet mellom Norge og Sverige kjølna såpass at de ikke lenger anerkjenner norske forfattere? Om tilfellet er det samme i 1906, vil jeg kanskje være tilbøyelig til å svare ja. På den andre sida: Vi er et lite land med få folk (og i følge Garborg med nesten umulige vilkår for intellektuelle). Vi kan ikke forvente å bli inkludert hver gang, da som nå.

Det som er flott i 1905, er at to kvinner er med - Orzeszkowa og Lagerlöf. I tillegg har New Zealand kommet på banen, og polakkene er representert med to kandidater. Kipling er fortsatt yngst, mens den eldre skare er dominerende: Ni av femten nominerte over 60 år. Av årstallene for død ser vi at samme antall kandidater blir borte i løpet av de nærmeste ti åra. Av det tolker jeg at Nobelprisen i 1905 først og fremst er en hederspris for livsvarig engasjement og utstrakt forfattervirksomhet gjennom mange tiår. Men når grekeren Bernardakis blir nominert av sin egen bror, er kanskje ikke objektiviteten ivaretatt? Og det skal den vel helst være?

Denne rundens spørsmål er:
1. Hvilken nasjon er best representert på lista?
2. Hvilken hyppig nominert nasjon mangler helt i år?
3. Hvem mottar Nobels litteraturpris i 1905?