Nobelprisen, 1910

I 1910 blir den tiende Nobelprisen i litteratur delt ut. Svenska Akademien har da holdt på jevnt og trutt sia 1900, med første utdeling i 1901. Hele veien har deres sekretær vært Carl David af Wirsén (1842-1912). De Aderton, som de også kalles, etter de nummererte stolene de velges inn til og besitter til sin død, har nå opparbeida seg ei brei, solid og god oversikt over europeisk samtidslitteratur. De er også blitt ganske drevne i sin håndtering av de aktuelle kandidatene og kåringa av en verdig vinner. Det begynner med at alle innkomne forslag må tas på alvor, med mindre det er feil i nominasjonen som gjør den ugyldig, og videre må alle kandidater leses. Helst skal de sittende, profesjonelle fagfolka lese hele eller nesten hele produksjonen til den aktuelle kandidaten før de kan uttale seg om hvorvidt vedkommende kan innstilles til prisen eller ikke. Men av og til er det umulig, for eksempel ved innkomne forslag på kandidater som skriver på fremmede, uoversatte språk. Profesjonell lesing og vurdering er et premiss for prisen. Men innimellom hjelper det ikke hvor mye en har lest eller ikke lest. Kampen om hvem som skal innstilles og hvem som skal gå av med den endelige seieren kan noen ganger være beinhard.

De nominerte i 1910 var:

4. Angel Guimerà y Jorge (1847-1924), spansk forfatter
8. John Morley (1838-1923), britisk greve, politiker og historiker
4. Marcelino Menéndez y Pelayo (1856-1912), spansk forfatter og litteraturhistoriker
1. Thomas Hardy (1840-1928), britisk forfatter
2. Salvador Rueda (1857-1933), spansk forfatter
1. Paul Heyse (1830-1914), tysk forfatter
4. Maurice Maeterlinck (1862-1949), belgisk forfatter
1. Gustav Warneck (1834-1910), tysk teolog
2. William Chapman (1850-1917), canadisk forfatter
1. Pierre Loti/Louis Marie Julien Viaud (1850-1923), fransk forfatter
3. Anatole France/Jacques Thibault (1844-1924), fransk forfatter
6. Georg Brandes (1842-1927), dansk litteraturprofessor
1. Molly E. Seawell (1860-1916), amerikansk forfatter
1. Wilhelm Benignus (1861-1930), amerikansk poet
2. Ernest Lavisse (1842-1922), fransk historiker
1. William D. Howells (1837-1920), amerikansk forfatter
2. Juhani Aho/Johan Brofeldt (1861-1921), finsk forfatter
2. Francesco d'Ovidio (1849-1925), italiensk filolog
1. Andrew Lang (1844-1912), britisk etnolog og religionshistoriker
1. Marie von Ebner-Eschenbach (1830-1916), tysk forfatter
1. Édouard Rod (1857-1910), fransk-sveitsisk forfatter
2. Martin Greif (1839-1911), tysk poet
1. Robert Bridges (1844-1930), britisk forfatter og fysiker
6. Antonio Fogazzaro (1842-1911), italiensk forfatter
1. Alfred Fouillée (1838-1912), fransk filosof

I 1910 var det 27 nominerte fordelt på 25 unike kandidater. Som en kan se av lista, har det nå foregått en nokså dramatisk utskiftning blant de aktuelle forfatterne. I 1909 var det faktisk sju førstegangsnominerte, denne gangen er det hele tolv, i tillegg til at flere av gjengangerne på lista mangler. Noen har falt fra, andre har kanskje ikke nådd helt opp. Jeg tror at et favorittstempel i nobelprissammenheng kan være litt skummelt. "Alle" tar det for gitt at du blir nominert (av noen andre), og plutselig er du ikke nominert i det hele tatt. Du blir glemt fordi du er så godt huska på.

På 1910-lista er det få som har vært med lenge og kanskje derfor mange som er glemt? Britiske John Morley leder an og er nominert for åttende gang, mens italienske Fogazzaro og danske Brandes begge har vært med seks ganger før. Men er det egentlig en fordel, eller en ulempe, å være listetraver? Er det slik at de som har vært nominert flest ganger ligger bedre an til å få prisen? Eller kan den like greit gå til en førstegangsnominert, og hvordan legitimeres i så fall det overfor de andre? Det er relativt høy snittalder på kandidatene dette året også, hele 18 av 25 nominerte er født i 1850 eller før. Det betyr at de blir 60 år i løpet av nominasjonsåret. Kan en da tolke det slik at litteraturprisen blir gitt for "lang og tro tjeneste"? Utdelinga til Rudyard Kipling i 1907 sier det motsatte (han var 42 år), mens Theodor Mommsen, som mottok prisen i 1902, støtter teorien (85 år). Foreløpig er ikke prisen delt ut mange nok ganger til at jeg kan avgjøre med hundre prosents sikkerhet om teorien holder vann. Men prismottakerne er som regel "godt voksne" og snittalderen så langt er 64,9 år.

Så til denne rundens spørsmål:
1. Hvor mange kvinner er det på årets liste, og hva heter de?
2. Hvilket land, sett ut ifra kandidatenes nasjonalitet, ligger best an til å vinne denne runden?
3. Hvem mottar Nobels litteraturpris for året 1910?

For tidligere Nobel-innlegg, se her.