Murstein til besvær

I ulestreolen min er det mange tjukke bøker. Det er faktisk så mange av dem, at de totalt fortrenger de tynne bøkene og de med normalt sideantall. De har så til de grader tatt over hele reolen, og ikke bare de enkelte hylleplatene, men også golvet foran reolen og stabelen ved siden av og ekstrahyllene i de andre reolene og den store pappesken fra Mammutsalget og avlastningsbordet med bøker fra fjorårets Mammutsalg og gavebunken under bordet. Overalt hvor jeg ser, finner jeg tjukke, omfangsrike, digre, tunge, massive, omfattende, rikholdige bøker. Med andre ord: Mursteiner.

Hos meg har det altså hopa seg opp. Jeg plukker fram romaner, novellesamlinger, skuespill, diktsamlinger, essay- og artikkelsamlinger, barnebøker, biografier, ungdomsromaner, korttekstsamlinger og så videre for å lese etter hvert som året og lesehumøret går sin gang. Men de virkelig omfattende bøkene, de ulitmate, uoverkommelige klassikerne, det vil si eposene, de svært store romanene og de helt uforståelig omfattende utgivelsene, står igjen. De står og står i hylla til bokryggen begynner å falme og støvlaget på toppen er mjukt og grått. I alle fall nesten.

Fakta er at de står så lenge at jeg må lage leselister og legge leseplaner med omhu for å få lest dem. Jeg må planlegge og motivere, sette meg delmål og tvangslese, av og til må jeg krysse av hver eneste leste side for å i det hele tatt se at det går framover, at jeg stadig nærmer meg neste avsnitt, neste side, kapittel, del, slutten. Om jeg ikke gjør sånt, er jeg redd mursteinene kommer til å bli stående for alltid, i alle fall til barna har flytta ut og jeg igjen har makta over min egen fritid. Men jeg har jo lyst til å lese noe i år også. Og gjerne ei tjukk og god bok som begeistrer og fascinerer, interesserer og overrasker. Men hvilken bok er da det?

Og det er her jeg er nå. I leseutfordringa Bokhyllelesing 2017 er temaet for juni og juli å lese ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese. Tjukk bok for meg er ei bok på mer enn fem hundre sider, eller med så tungt innhold at den tar svært lang tid å lese. Jeg har så mange! Og valgets kval er så omfattende at jeg nå, per i dag, fortsatt ikke har valgt bok og kommet i gang med lesinga. Jeg er med andre ord nesten en måned forsinka, og mursteinene ler fra topphyllene, der de skuer ned på meg.

Hva er det jeg så har å velge i? Hvilke bøker er det som humrer og ler innimellom omslag og stive permer? Jo, det er ingen ringere enn Det annet kjønn, Idioten, Middlemarch, Den gylne notatbok, De besatte, Sin egen herre, Usynlig mann, Den guddommelege komedie, Don Quijote, Christianus Sextus, biografien om Fjodor Dostojevskij, Faust, Buddenbrooks, Den store Sertão, Historien, Juvikfolke, Blikktrommen, Rødt og svart, Frederica-kvartetten, Mannen uten egenskaper, Moby Dick, Bjørndaltrilogien, Barnas bok, Mårbacka-trilogien, Rosens navn, Herodots Historie, Sannheten om Harry Quebert-saken, Dekameronen, På sporet av den tapte tid, Michel de Montaignes Essays, Olav Audunssøn og hans barn, Kvinnen på Wildfell Hall, Romerrikets historie, Kleopatra, Sagakongene, Herr Tristram Shandys liv og meninger og så videre og så videre og så videre.

Valget er verken lett eller enkelt. Jeg har jo lyst til å lese disse bøkene, ellers ville jeg ikke ha ønska meg dem og kjøpt dem, men jeg har ikke lyst til å ikke ha lyst til å lese dem. Ikke vil jeg ha dem på utstilling heller, og stadig bli minna på at jeg nettopp ikke har lest det jeg burde lese. Ulestreolen min er ordna etter anskaffelsesdato, slik at det virkelig begynner å haste med enkelte titler. Jeg kan da vel ikke ha ti år gamle uleste bøker på lur? Da er det på tide å gjøre opp status!

Men klassikere kommer en ikke utenom. De bør og skal leses, og for min del må de leses også. Jeg syns det hører med til allmenndannelsen, og jeg lærer i tillegg så vanvittig mye av dyktige forfattere! Sånn sett burde det være en glede å lese tjukke bøker. Det som er problemet, er tid og muligheten til å kunne fokusere. Med små barn kan en sjeldent lese lenge i fred og ro. Og enkelte av de nevnte bøkene, krever fred og ro og konsentrasjon over lengre tid, noe som er utfordrende når hverdagen er delt opp i svært mange gjøremål. 

De tjukke bøkene er altså noe til besvær akkurat nå. Og jeg kjenner at jeg heller litt mot å lese Sigrid Undsets andre bind om Olav Audunssøn, ei bok jeg likevel har på leselista i år, framfor å gå i gang med ei ny ei, som kanskje ikke begeistrer nå i sommervarmen. Men hvem veit, sommeren er lang og den endelige sommerleselista er fortsatt ikke helt på plass.

Lykke til med sommerens bokvalg, og god les!