Bokvalgets kvaler

Akkurat nå er jeg midt i mellom bøker. Det vil si at jeg for første gang på utrolig lenge ikke leser noe. Ingenting! Ikke ei side, ikke et avsnitt, ikke noen korte linjer i ei billedbok eller et par grafer i ei fagbok, ikke så lite som en kapitteloverskrift! Jeg titter faktisk ikke en gang bort i bokhyllene for å se på de mange ryggene som står der, med titler og logoer og fristende forfatternavn. Vel, nesten. Å kikke gjør jeg. For jeg skal velge meg ei bok nå. Og det er virkelig ikke alltid like lett. Enten fordi alt for mye virker lokkende, eller fordi jeg ikke klarer å avgjøre hvilke lesehumør jeg er i.

Har du opplevd å bomme på ei bok? Det har så absolutt jeg. Bøker som det egentlig ikke er noe galt med, som er godt skrevet, gjennomarbeida og velformulerte, blir brått bare irriterende, overfladiske og teite. Og hvis det er en såkalt klassiker, ei bok med mer tyngde enn det meste av moderne norsk litteratur, kan boka plutselig oppleves som langsom, utilgjengelig og lukka. Og den moderne norske litteraturen kan på sin side framstå som utrolig flat og tom. Ingen av delene er å foretrekke, så det lønner seg å treffe.

Nå vipper jeg fælt. I posen fra biblioteket ligger neste bok i Harry Potter-serien. Men jeg var ikke akkurat overbegeistra for den forrige, Harry Potter og ildbegeret, og vurderer å la Harry Potter og føniksordenen vente litt, bare sånn for å ikke få den i vrang-strupen. Jeg har også litt lyst til å lese videre om både Herdis og Tora, samtidig som jeg ønsker å vente. For at jeg skal kunne se hver bok som et sjølstendig verk må det gå litt tid mellom hver bok. Ellers er det fort gjort at det vikler seg inn i hverandre. Men jeg vil også kunne se helheten, se hver trilogi samla, så derfor må det heller ikke gå for lang tid.

I og med at 2011 er mitt litterære kvinneår, frister det også å begynne å lese noe nytt, naturlig nok av ei dame. Jeg har bøker i hopetall, det er bare valget som må tas (vanskelig...). Av plikt føler jeg meg også dratt mot Karen Blixen. Jeg har ei bok av henne, en samling fortellinger, som jeg opplever som langdryg. Jeg har lest et par av dem, og begynt på flere, men kommer liksom aldri ordentlig inn i universene hun skisser opp. Det er uvant. Og så, bare for å sette krona på verket, har jeg en stabel "gamle" bøker som alltid maser; bøker som jeg har fått eller kjøpt for både tre og fem og sju år sida, og som jeg fortsatt ikke har lest. De gnager av og til litt på samvittigheten. Det er rart med det.

Og hva har jeg lyst til å lese, da? Agnes Ravatn, kanskje. Eller Salaman Rushdie. Bare for å nevne noe som er til de grader fjernt fra hverandre og alt annet, men som likevel står og gliser i hylla mi med overlegne permer og glinsende bokstaver. Hva blir det? Den som lever, får lese.