Å være fjernstudent er både veldig fint og ikke fullt så fint. Når studiestedene luller i vei med sitt eget og ikke tenker på at folk har behov for informasjon, for å planlegge og tilrettelegge, da er det ikke så greit. Jeg er på mange måter heldig, for jeg er hundre prosent student og trenger ikke å ta hensyn til en jobb. Men mange på studiene mine må det, for de har jobb og familier og er studenter på si. Og da er det jo ekstra greit å vite når en har eksamen, sånn at en for eksempel kan ta seg fri en dag eller to, passe på at bestemor kan hente ungene i barnehagen og ordne det sånn at eldstejenta kan sitte på med ei i klassen til håndballen, at mannen i heimen kan handle og lage middag og at ikke skravle-tirsdagen med jentene blir akkurat på eksamenstirsdagen!
Men for all del, jeg har jo litt å gjøre jeg og, da. Jeg har for eksempel et annet studie også, som jeg jo må følge opp så godt jeg kan. Hvis jeg får vite når jeg har eksamen kan jeg passe på å ligge litt foran på det andre studiet, sånn at det ikke gjør noe hvis jeg er "borte" i noen dager. Men det blir ganske utfordrende når informasjonen er like vanskelig å få tak i som en godt sikra pengetransport.
Men jeg får vel bare smøre meg med den berømte tålmodigheten. Og mens jeg venter på informasjon fra Godot, kan jeg like greit fortelle følgende: jeg har hatt enda ei innleveringsoppgave. Og jeg fikk svar før det hadde gått ei uke! Det er ny rekord. Men: oppgava, som krevde at jeg skulle gjøre rede for hvordan jeg ville lagt til rette for noe, blei ikke godkjent. Og det er helt greit. For denne gangen brukte jeg bevisst ikke kilder. Når det står i teksten at det er jeg skal skal gjøre rede for hvordan jeg ville gjort det, så er det vel jeg som er kilden...?
Hvordan kan de forvente at jeg skal støtte meg på andre, på teori, når de ber meg reflektere og legge til rette? Hvordan kan mitt system, mine ideer og synspunkter hjemles i en annens? Men det er vel akkurat det de er ute etter, at vi som studenter skal finne den teorien som støtter våre meninger, og lire det av oss ved høve. Men det er jo absolutt ikke det samme som å forstå teorien, eller å forstå en kompleks problemstilling! Og som student blir en da heller ikke utfordra eller korrigert. Vi lærer ingenting. Hvis det å studere egentlig er å mele sin egen kake, så har jeg, eller svært mange andre, misforstått. Skal det virkelig være sånn? Er det noen andre som har lignende erfaringer, så si ifra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar