Nobelprisen, 1913

1913 er året for mange skjebnesvangre hendelser, særlig av politisk art. For eksempel blir både Tyrkais statsminister og den greske kongen drept i løpet av mindre enn to måneder, og nok et krigsutbrudd på Balkan dominerer sommeren. I etterkant er det veldig lett å se hvordan alt spisser seg mot det som blir første verdenskrig, være seg alliansebygging, provisoriske landegrenser, hemmelige avtaler og helt åpen handelsboikott, militære og politiske innblandinger eller total mangel på sådan. Mye står på spill for mange store folkegrupper, det dreier seg om ideologi, kontroll, økonomi, religion og rettigheter, både sentralt i Europa (som f.eks. i Østerrike-Ungarn), på Balkan, innad i det tyske riket, det osmanske riket og i det russiske keiserdømmet. Men heldigvis, får en vel si, var flertallet totalt uvitende om hva som var i gjære, og holdt på med helt andre ting. Som for eksempel å lese sin tids aller beste forfattere.

De nominerte i 1913 var:

  4. Thomas Hardy (1840-1928), britisk forfatter
  1. Émile Faguet (1847-1916), fransk litteraturviter og litteraturkritiker
  1. Jakob Knudsen (1858-1917), dansk forfatter
  4. Pierre Loti/Louis Marie Julien Viaud (1850-1923), fransk forfatter
  4. Ernest Lavisse (1842-1922), fransk historiker
  1. John L. Lord Avebury (1834-1913), britisk vitenskapsmann
  1. Edward Dowden (1843-1913), irsk poet, professor og kritiker
10. John Morley (1838-1923), britisk greve, politiker og historiker
  1. Grazia Deledda/Grazia Madesani (1875-1936), italiensk forfatter
  1. Edmond Picard (1836-1924), belgisk forfatter og advokat
  5. Juhani Aho/Johan Brofeldt (1861-1921), finsk forfatter
  2. Peter Rosegger (1843-1918), østerriksk forfatter
  2. Salvatore Farina (1846-1918), italiensk forfatter
  7. Angel Guimerà y Jorge (1847-1924), spansk forfatter
  3. Karl Gjellerup (1857-1919), dansk forfatter
  3. Harald Höffding (1843-1931), dansk filosof
  3. Ernst von der Recke (1848-1933), dansk forfatter
  2. Benito Pérez Galdós (1843-1920), spansk forfatter
  6. Anatole France/Jacques Thibault (1844-1924), fransk forfatter
  1. Rabindranath Tagore (1861-1941), indisk forfatter og filosof
  1. Henrik Pontoppidan (1857-1943), dansk forfatter
  2. Henri Bergson (1859-1941), fransk filosof
  2. Adolf Frey (1855-1920), sveitsisk forfatter
  2. Carl Spitteler (1845-1924), sveitsisk forfatter
  5. Salvador Rueda (1857-1933), spansk forfatter
  1. Francis C. Welles (?-?), britisk sosiolog
  2. Sven Hedin (1865-1952), svensk geograf og oppdager
  4. Verner von Heidenstam (1859-1940), svensk forfatter

Som vi ser, består 1913-lista av 32 nominerte, fordelt på 28 unike kandidater. Det er hele ni førstegangsnominerte, hvorav en er totalt ukjent, både for meg og internett (Welles). Noen som veit noe om han? Disse nykommerne balanseres fint ut av listetravere som John Morley, som nå er offisiell rekordinnehaver på antall ganger en kan være nominert til nobelprisen i litteratur uten å vinne. Kanskje uttrykket "det viktigste er å delta" passer bra på han. Men jeg må innrømme, at om det hadde vært meg, som for tiende gang mottok beskjed om at jeg var tema for Svenska Akademien, ville jeg blitt helt frynsete i hjernen. Det er jammen bra de holder slikt hemmelig.

Da det er lenge sida forrige oppsummering, kommer jeg med en kortfatta gjennomgang nå. Fram til og med 1912 har utdelingene fordelt seg slik: I 1901 gikk prisen til den franske poeten Sully F. Prudhomme (1839-1907), og i 1902 gikk den til den tyske historikeren Theodor Mommsen (1817-1903). Vår egen Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) fikk prisen i året 1903, mens den deles for første gang mellom franskmannen Frédéric Mistral (1830-1914) og spanjolen José Echegaray y Eizaguirre (1832-1916) i 1904. I 1905 går turen til Polen og Henryk Sienkiewicz (1846-1916), i 1906 vendes fokuset sørover til Italia og Giosuè Carducci (1835-1907). Storbritannia får sin første nobelpris i litteratur i 1907, og vinneren er ingen annen enn 42 år gamle Rudyard Kipling (1865-1936), som hittil er yngste mottaker. Tyskerne får sin andre pris året etter, og den går til filosofen Rudolf Christoph Eucken (1846-1926). I 1909 vinner første kvinne, og hun er tilfeldigvis også svensk, nemlig den alltid eminente Selma Lagerlöf (1858-1940). I 1910 er vi tilbake igjen hos mannfolka, og i Tyskland: Paul Johann Ludwig Heyse (1830-1914) blei kåra til årets verdige vinner. Belgieren Maurice Polidore Marie Bernhard Maeterlinck (1862-1949), som i 1911 er nominert for femte gang, får prisen for gjeldende år, mens dramatiker og forfatter Gerhart Johann Robert Hauptmann (1862-1946) trekker hjem Tysklands fjerde nobelpris i litteratur i 1912.

Og det burde i grunn love bra for alle andre enn tyskerne, som jo ikke kan vinne nå igjen. En viss balanse må eller bør det jo være, skulle en tro. Eller ikke? Var det kanskje en helt bestemt årsak til at tyskerne blei høye på pæra (evt. bløte), noe som gjorde store utslag i neste års begivenheter? Nei, jeg tror så absolutt ikke det. Men en kan aldri vite med den Svenska Akademien! Det jeg derimot veit, er at danskene bortimot okkuperer lista med sine fem nominerte. Hva er det som skjer der? Og hvorfor er det ingen som finner på å nominere Arne Garborg igjen? Eller en annen norsk forfatter? Men det vil jeg vel aldri få svar på. Da er det lettere å heie på listas eneste kvinne. Finner du henne?

Et vanskeligere spørsmål er vel om du finner ut hvem som faktisk er prismottakeren for året 1913. Her er noen hint, som til sammen skal lede deg godt på vei:
1. Han (jada jada, i år også) har vært nominert tre ganger eller mindre
2. Han har ennå ikke nådd pensjonsalder (som er satt til 60 år her), men er ikke langt unna
2. Han er ikke fra Danmark, Sveits eller England

Hvem er så den heldige i 1913? Legg igjen svaret i kommentarfeltet under.