Favorittbøker: W

Jeg har faktisk kun én tittel i hylla som begynner på W, og det er Wilhelm Meisters læreår av Johann Wolfgang von Goethe. Men jeg tenkte meg godt om, for sjøl om jeg liker boka og mener den både er lesverdig og viktig, er den nok ingen umiddelbar favoritt. Derfor måtte jeg bli litt mer kreativ for å få til ei favorittbok på bokstaven W. Og etter å ha vridd huet i noen minutter, kom jeg fram til at det måtte bli denne. I det minste har den W et sted i tittelen!

Bildekilde: Bokelskere

Garman & Worse

De fleste kjenner nok tittelen på det som er Alexander Lange Kiellands (1849-1906) definitive gjennombrudd som forfatter, nemlig romanen Garman & Worse fra 1880. Det er en realistisk roman lagt til en navnløs by som gjenkjennes som Stavanger. Tiåret er 1870, og det er svært mye som utspiller seg på og mellom linjene i boka. Det er en ganske tett og handlingsdrevet roman.

Garman & Worse åpner med naturskildringer og kyststemninger fra Bratvold, der vi møter den unge Madeleine og faren hennes, amtmannen Richard Garmann, som er fyrvokter på Bratvold. Men når Madeleine kommer litt for tett på en av de lokale guttene, bestemmer han fort at hun må sendes bort, til byen og godset Sandsgaard der storebroren hans, Christian Fredrik Garman, holder hus, og hvorfra han styrer familiefirmaet Garman & Worse med myndig hånd. Madeleines ankomst setter i gang en hel mengde hendelser både i og utafor det Garmanske hus, og ikke minst for Madeleine sjøl, som er helt ukjent med et slikt embetsstandsliv. Hun strever med å finne mening i nydelige kjoler, hatter, bånd, sløyfer, etikette, hilsninger, formelle replikker og korrekt kroppsspråk. I det hele tatt er det mye nytt, og savnet etter Bratvold og fyret og faren og havet og gutten gjør det ikke bedre. Jammen bra at hun blir venn med Fanny, hennes søskenbarn Morten Garmans kone. Eller kanskje ikke?

Fanny vil nemlig bare bruke Madeleine til sin egen fordel, for jentungen er verken pen eller tekkelig, mener hun. Det er derimot Fanny. Og sett ved siden av en grå andunge, blir Fanny selv enda mer vakker. Men når Madeleine introduseres i det gode selskap, er det likevel hun som får oppmerksomhet. Fanny er sjokkert, hvordan er det mulig? Og intrigemakeriet er i gang.

Etter hvert som boka skrider fram får vi også vite mer om familien Worse, som i sin tid gikk i kompaniskap med Garman. Men Worse trakk det korteste strået, solgte seg ut, og når han like etterpå døde, var han også konkurs. Det var omtrent den verste skjebnen en kunne få innafor embetsstanden - et sosialt fall som det var ikke til å overleve. For ikke å snakke om alle ryktene -. Men der andre klager, ordner fru Worse opp. Og hun har oppdratt en sønn, skaffa han utdannelse og skjøtta et firma i mange, mange år. Og nå er sønnen på plass i byen igjen, klar for å gjøre en innsats. Han må naturligvis legge veien om Sandsgaard, han også. Og slik henger alt sammen.

Men boka rommer naturligvis mye mer enn bare visitter mellom familien Garman og familien Worse. Arbeiderne er for eksempel ikke til å komme utenom, som kontrast, kulisse og de som driver verden videre. Gutten Madeleine forelsker seg i, er arbeider. Firmaet Garman & Worse har ansatt massevis av arbeidere. Og de bygger et digert skip i nærheten av Sandsgaard, og de bor i sine stusselige trehus langs vannet. De går i gatene, de drikker, de dukker opp på godset. Den sosiale nøden kommer uhyggelig nær når Kielland skildrer det harde arbeidet, den alt for knappe inntekten, dunster og fukt, trekkfulle netter og våte klær. Og alle disse barna, da, møkkete, tynne, uten sko -. Den forfina embetsstanden forsøker å holde sin distanse, men det er ikke alltid det går som ønskelig. Som for eksempel under ei gravferd.

Kielland har også et ekstra blikk for kvinnene i denne romanen. Han skildrer deres stilling som totalt umyndiggjorte i ekteskapet, og som dømt til å gå under i arbeiderklassen, enten i barsel eller i arbeid. Gjennom den intelligente Rachel kommer mang en radikal tanke opp til overflata. Hun våger å sette krav som datida fant høyst uhørte, men som Kielland sjøl tydeligvis hadde sansen for: At også kvinner må rå over seg sjøl. Madeleine blir det fremste eksempelet i så måte. Hun kunne hatt det fint med arbeideren sin ute på Bratland. Men hun jages inn i et ulykkelig ekteskap med en ektemann som har amputert hele hennes livlige og naturlige personlighet. Til og med hennes egen far kjenner henne ikke igjen. Hva har egentlig skjedd med Madeleine? Hva gjorde Sandsgaard med henne? Rachel, derimot, får det som hun vil. Er det klassebakgrunn, utdanning eller personlighet som gjør utslaget?

Romanen framstår som elegant og naturlig, den har et godt plot der ingenting overlates til tilfeldighetene, og alle tråder nøstes opp til slutt. Boka er gjennomtenkt og solid, pent vevd, den er vittig og krass, skildringene er overbevisende, personene likeså. Kielland veksler mellom det store og det lille, som ideologier, tro og klassetilhørighet på den ene sida, og middagsselskaper og fyllekuler på den andre. Han makter også å føye det hele sammen, slik at hovedpersonene trer fram fra et rikt persongalleri og et troverdig, blanda, støyende, angende og stemningsfullt bakteppe. Det er nesten så en kan lukte det, at de stryker forbi -.

Hva er din favoritt på W?

Ja, du heller kanskje mer mot Wilhelm Meisters læreår? Eller ei anna, noe sjelden bok på W? Det er ikke mange av disse titlene, med mindre en leiter rundt på engelsk og finner skatter som Wuthering Heights, for eksempel, eller War and Peace, eller Winnie the Pooh. Heldigvis for Alexander L. Kielland blei han en del av de fire store, og dermed er han sikra en evig plass i pensumbøkene. Det fortjener både han og Garman & Worse! Da jeg gikk på ungdomsskolen, lå fokuset på novellekunsten hans, og disse var min inngang til Kiellands forfatterskap. Men også i dramatikk og romaner viser han fram sin glitrende penn - han observerer skarpt, skildrer godt, har sans for finurlige intriger, oppkomlinger og sterke damer og er ofte både vittig og samfunnskritisk. Han setter problemer under debatt, slik en skulle på den tida, og slik sett har han fortjent sin plass som en av fire storheter.