Festlige fruer og friske frøkner

Nå i august er det tid for runde nummer 20 av Ingalills biografilesesirkel. Jeg har vært så heldig å få velge kategori denne gangen, og etter mye att og fram landa jeg til slutt på ordlyden "Festlige fruer og friske frøkner" - lett inspirert av Elisabeth Aasens mange flotte verk, må jeg innrømme. Men fruene må virkelig ikke være festlige, de kan gjerne være gravalvorlige og dedikerte, som Marie Curie, Charlotte Corday eller Caterina av Siena, og frøknene må ikke være helt friske heller, bare tenk på Amalie Skram, Virginia Woolf og Sylvia Plath, som alle strevde med sitt fra ung alder av.

Uansett skal det leses om damer. Vi skal lese om damer som tør, som tar tak i sitt eget liv, som ikke er redde for å bli møkkete eller sett ned på, damer som ler godt av mannfolkas dumme politikk som fører til krig etter krig, og som tør å diskutere krigene, politikken og økonomien, som utfordrer regler og normer, damer som peker nese til Napoleon eller andre herskere, som ikke er redde for landsforvisning, hatmeldinger og utlevering i dagspressa, damer som har tro på seg sjøl og sine egne evner.

Vi skal lese om kvinner med tæl, med vidd og kraft, kvinner som ordner opp og som er sin mann eller sin far eller sine brødre intellektuelt overlegen. Vi skal lese om kvinner som går sin egen vei, som kanskje ikke gifter seg, som kanskje nekter å få barn fordi hun vil vie sitt liv til litteratur, musikk, vitenskap, kunst, et spennende yrke, til å reise verden rundt, høre, se, oppdage, oppleve.

Vi skal lese om kvinner som våger det kvinner ikke før har gjort. Om kvinner som skinner og imponerer, enten ved å holde salong, skrive, ved å være en matematisk begavelse, en musikalsk begavelse eller ved å være uvanlig språkmektig. Denne dama har kunnskaper! Hun har vett, hun er klok, hun reflekterer, hun tenker, hun forstår, hun finner opp, hun ser, hun grunnlegger, hun utvikler, hun styrer eller bestyrer, hun bestemmer, hun mestrer. Hun er sin mann, eller sin far eller sine brødre, likeverdig. 

Hun kan hete Hildegard av Bingen eller Madame de Pompadour. Hun kan være Jeanne d'Arc eller Madame de Staël. Hun kan være den hellige Birgitta av Vadstena eller Sigrid Undset. Eller hun kan hete Janis Joplin, Kitty Kielland, Florence Nightingale, Amelia Earhart, Mary Wollstonecraft, Cora Sandel, Liv Ullmann, George Sand, Fernanda Nissen, Karen Blixen, Gina Krog, Camilla Collett eller Jane Austen. Du kan finne henne som en av søstrene Brontë på de lave, britiske heiene, eller som den kjempende Malala i Pakistan. Eller hun kan være noe helt annet, så lenge hun er, så lenge hun gir noe til deg.

Hun kan ha levd for mange år sida, og være en pionér. Hun kan leve nå og være for eksempel en gründer. Det viktige er at hun er modig, at hun ikke lar seg kue, at hun har tro på seg sjøl og at hun er tro mot egne verdier. Slikt blir det nemlig friske og sterke damer av, og jeg syns ofte at slike damer også er ganske festlige (på en god måte!), fordi jeg har stor sans for fagidioter, uansett om de er smal- eller breispektra.

Er du i tvil, er det bare å spørre om dama di blir godkjent. Jeg er grei og godkjenner det meste, bare du kan argumentere for hvorfor akkurat dama di er unik, hvorfor hun er et ideal for nettopp deg. Sjøl hadde jeg tenkt til å lese om Amalie Skram, men jeg ombestemte meg i siste lita og skal kose meg med mange fantastiske damer denne gangen, med Elisabeth Aasens verk 1800-tallets kvinner. Om denne ligner på de foregående utgivelsene, blir det veldig bra.

God les, alle sammen!