Tredje forsøk

Gerd Brantenberg er den neste forfatteren på årets sommerleseplan. Det er Egalias døtre som står for tur, ei bok jeg fikk allerede i 2004, har forsøkt å lese to ganger, men begge gangene gitt opp. Eller, ikke gitt opp, egentlig, for det er ikke sånn at jeg synes at boka har vært eller er dårlig. Snarere tvert i mot: det jeg har lest har vært fornøyelig. Men jeg synes omskrivingene hennes i begynnelsen var veldig forvirrende, det tok det tid å ikke reagere på underveis. Og etter at jeg hadde begynt å lese, la jeg fra meg boka et sted, så gikk det noen dager eller uker, også var den ikke så enkel å komme inn i igjen. Kanskje også fordi jeg var litt for ung?

I mange år var jeg veldig forsiktig med å lese voksenbøker i tilfelle jeg var for ung. I ettertid ser jeg jo at det ikke var nødvendig i det hele tatt, jeg kunne bare kasta meg over stort og smått. Men jeg syntes det var vanskelig å orientere meg i litteraturvrimmelen da jeg blei "for gammel" til ungdomsbøkene og følte meg for ung for Hamsun, Undset og Dostojevskij. Hvor skulle jeg begynne? Og nå er jeg så midt oppi det at jeg ikke veit hvor jeg skal slutte... Men først, altså, Egalias døtre. Jeg skal forsøke på nytt. Og jeg skal komme igjennom.