Stemmerettsjubileet 2013

Kjære kvinner, gratulerer så mye med hundre år med stemmerett! Sjøl om stemmeretten kanskje er et sjølsagt privilegium for oss i dag, som lever i et av verdens mest likestilte land, håper jeg at mediene så langt i 2013 har klart å sette fokus på stemmerettskampen som foregikk fra særlig 1880-tallet og fram til 1913. Jeg tror det er viktig å få påminnelser om hva ei lang rekke av sterke kvinner har gjort for at vi kan leve så godt som vi gjør, ta utdanning, ytre oss, balansere mellom familieliv og karriere. Det er viktig å huske på at vi er heldige, og det er viktig å bruke den stemmen vi har - på alle måter.

For meg er foregangskvinner som Camilla Collett (1813-1895 - også jubileum i år), Amalie Skram (1846-1905) og Sigrid Undset (1882-1949) ekstremt viktige. Kunstnerkvinner er og blir de tøffeste av alle. Å være kunstner er en livsform, og den må reindyrkes, er det mange som sier. Derfor krever kunsten sine offer. Kreativiteten hviler i noen tilfeller aldri. Og barn er ikke velkomne, det fins egentlig ingen plass til dem, en kan jo ikke være hundre prosent kunstner og hundre prosent forelder. Camilla Collett satte bort to av sine fire barn, i perioder alle fire, og måtte selge huset for å kunne holde det gående. Amalie Skram måtte også få hjelp av familie og venner, særlig i perioder når hun var så sjuk at hun faktisk glemte at hun hadde barn, eller var innlagt som følge av utmattelse. Rivjernet Sigrid Undset tok ansvaret for både sine egne og ektemannens barn - og fortsatte med det sjøl om ekteskapet var over. Hun jobba i hjemmet, på kontor og hadde ansvar for barna hele dagen, og skreiv om nettene. Disse utrolige damene ofra så alt for mye, gikk på akkord med seg sjøl, mental og fysisk helse, sine instinkter og egne behov, var både hundre prosent forfattere og hundre prosent mødre, og fikk det til. Det er imponerende! Men problemet eksisterer fortsatt. Sjøl i dag er det over 40% av norske kvinnelige kunstnere som velger å ikke få barn.

At alle norske kvinner fikk stemmerett i 1913 er uhyre viktig. I dag er vi med på å påvirke styresettet i landet vårt - indirekte og direkte, inaktivt og aktivt. Vi er med i samfunnet på en helt annen måte enn før, vi arbeider, stemmer, debatterer og er på tinget. Men at så mange kvinnelige kunstnere velger å ikke få barn, sender en klar beskjed: enkelte ting er fortsatt ekstremt vanskelig. Enkelte ting kan, eller skal, kanskje ikke likestilling eller penger løse. Det handler om fokus og frihet. Men på den andre sida: de veit ikke hva de velger bort. Ingen veit det, før en sitter der sjøl. Likevel betyr friheten - og retten - til å ta dette valget, alt.

At kvinners stemmerett blei vedtatt av et unisont Storting skal vi være stolte av. Det var nemlig ikke sjølsagt at alle skulle være enige. Men mannfolka i 1913 mente det var på høy tid med allmenn stemmerett for kvinner, i likhet med Gina Krog (1847-1916), Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) og resten av damene i spissen av Norsk kvinnesaksforening (1884) og de ulike kvinnestemmerettsforeningene. VG har laga en flott oversikt over hundre eminente kvinner som hver på sitt sett har betydd mye for norske kvinner. Det handler om å utvide bevissthet, bidra kollektivt, opplyse, være et talerør, ta styringa. Her er det mange imponerende og inspirerende damer! Aschehoug forlag har i forbindelse med stemmerettsjubileet 2013 laga en egen serie, Stemmer, som gjennom essays fra vidt ulike kvinner feirer, diskuterer, problematiserer og reflekterer - ikke over hva det vil si å være kvinne i dag, men hva kvinner vil si i dag. I dag markerer også Stortinget dagen - som kan ses på NRK. Mens Marie Simonsen påpeker i dagens Dagbladet at det fortsatt er langt igjen.

Men for i dag velger jeg å være glad. Og stolt.