Språket er det som kanskje vekker mest oppmerksomhet for en ny leser, for her er det mange nyskapninger: det heter ikke menneske, men kvinneske, det heter ikke man, men dam, det heter ikke sjømann, men sjøkvinne, ikke satan, men lucia. Videre heter det blant annet befruelsen, herken, gud moder, jomherr, svenndommen, fruedømmet, fruemåltid, mone, mødrelandet og så videre. Absolutt alt er tilpassa et dominerende og lite tolerant matriarkat. Det er svært godt gjennomført og veldig underholdende.
Jeg syntes det var herlig å være med på denne turen til Bakvendtland. Tenk at to så enkele virkemidler, nemlig satire og utskifting av ord, får hundretusenvis av lesere til å se hvor skeivt det er! Jeg er glad for at Brantenberg har skrevet denne boka, for at den fortsatt utgis og fortsatt leses, og for at jeg endelig har lest den. Den gir et fornya perspektiv og noen friske tanker, den minner om at kampene fortsatt ikke er over, det er enda en vei å gå før vi har full likestilling og likelønn. Ikke minst er den totale frigjøringa, særlig fra skjønnhetstyranniet, enda lenger unna nå enn det den var da Brantenberg skreiv boka i 1977. Og det er jo et tankekors. Det skal jo liksom gå framover, skal det ikke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar