Gjenlesing, del I

Det er nesten høst. Ikke i måneden, det er fremdeles august og det er en sommermåned, men i været, der ute, er det høst. Regnet sildrer ned langs vinduene ut mot veien, vinden suser og støyer i luftelukene. På verandaen treffer regndråpene de nybeisa plankene hardt og legger seg som ei ekstra hinne oppå trevirket. Sommerblomstene i verandakassene er matte og fargeløse, de henger vissent over de hvite kantene. En lang sommer med vekselvis sterk varme og veldig mye regn har gjort sitt.

Det er tolv grader og jeg må ta på meg jakke når jeg går ut. Gummistøvler også, sjøl om det er hull i dem. Noe annet blir gjennomvått med en gang. På den svarte asfalten renner vannet på skrå nedover gata og mot plenen. Der samler det seg små pytter. Det mørkt, skyene henger lavt. Klokka er snart elleve, på formiddagen, og det er mørkt. Jeg går en rask tur før jeg snur og går hjem. Inne tenner jeg stearinlys, koker kakao og finner fram ullteppet fra skapet. Tøflene er på. Jeg skal lese Drømmen om Narnia. Jeg trenger å drømme litt nå.