Jeg er forelska i Maria Parr. Vel, kanskje ikke akkurat i sjølve Maria Parr, da, men i alle fall i bøkene hennes! De utrolige, fantastiske, særegne og flotte bøkene hennes! Jeg har akkurat lest ut Vaffelhjarte, ei herlig, nydelig og sjarmerende barnebok som jeg slukte på noen timer. At det går an, sier jeg bare, å skrive så varmt, morsomt og innsiktsfullt om barn, vennskap og sorg. At det går an! Det er imponerende.
Jeg skulle ønske at forlagene i Norge blei mer bevisste på at det finnes utrolig mange forskjellige typer barn. Det bør også reflekteres i den litteraturen som utgis. Sånn det er nå, opplever jeg at det barnelitterære feltet blir smalere og smalere. Det er de kommersielle underholdningsbøkene med actionprega innhold, eventuelt skikkelig pinlig hjerte-smerte-innhold, eller begge deler, som dominerer. Den gode norske barneboka, hvor er den? Samlaget har i alle fall sett Maria Parr og hennes historier, hvilket jeg er veldig glad for. Men det trengs mer. Ikke flere akkurat som henne, men flere varianter av barndom, oppvekst og viktige opplevelser. Det trengs forfattere som tar barn på alvor. Og som synes at den gode, norske barneboka har en viktig og enestående funksjon i det norske samfunnet.
For Maria Parr skriver utrolig godt. Og det er fornøyelig, stort sett, å lese om Lena og Trille-farr. Boka lar leseren kjenne på de ekte følelsene, det å være hoppende glad og forferdelig lei seg. Det er viktig. Men, som en klok venn sa, og som jeg er helt enig i, boka sitter ikke i etterpå. Permen lukkes og det er fint ei stund, men så forsvinner det. For Maria Parr skriver utifra en virkelighetsfjern idyll, hvor alt går bra, hvor verken leseren eller hovedpersonene ikke har noen spørsmål, og hvor skikkelsene tegnes overfladisk og raskt, ikke djupt og grundig. Leserne blir ikke virkelig kjent med Lena og Trille likevel. Men det var gøy så lenge det varte! Med andre ord: dette er kvalitetsunderholdning med ordentlig innhold. Hundre reiser bedre enn stort sett alt som er oversatt og et godt steg i riktig retning for den norske barneboka.
Men det trengs mer. Flere dyktige forfattere, flere solide fortellinger og romaner, noen med psykologisk innsikt, noen med en sterk nåtidig realisme, noen oppdragende, noen fabulerende, noen vanskelige og atter noen som utfordrer sjangre og sjangerforventninger. Det trengs kvalitet og variasjon. Så til alle utskvisja forfattere, alle som opplever at forlagene lar være å utgi manusene deres fordi de ikke er kommersielle nok: ikke gi opp. Fortsett. Skriv mer. Skriv dårlig. Skriv godt. Finpuss. Gjør det bedre. Send inn igjen. Ikke gi opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar