Den vanskelige overgangen

Livet består på mange måter bare av faser og overgangsfaser. Som mennesker er vi konstant i bevegelse, fra det ene til det andre og stadig videre, mentalt, emosjonelt og fysisk. Vi preges av alt vi ser, hører, lukter og smaker, av alle vi møter, av bøker vi leser, filmer vi ser, musikk vi hører, tanker vi tenker og sinnsstemninger vi utsettes for. Men dette er vi som regel ikke bevisste på, i alle fall ikke før vi blir voksne og ser det hele i en større sammenheng. Når vi er midt i en slik overgangsfase, som for eksempel fra å være barn til å bli ungdom, er det hele ganske tåkete.

Ta følelser, for eksempel. De går fra å være vanlige til å bli helt usannsynlig sammenfiltra og forvirrende. Lite er vel mer intenst enn sanseopplevelsene og følelsene vi har i tenåra! Ett ord kan få oss til å tenne på alle plugger og bli rasende fortvila over hvor teite folk er som kan si sånt. For meg var det "ålreit". Fortsatt et gyselig ord. Men jeg får ikke frysninger på ryggen lenger.

Bildekilde: Bokelskere

Uansett: Den ene dagen er alt helt vanlig. Anton er Anton. Men så, dagen etter, har det skjedd. Dette ubestemmelige noe har sniki seg inn, som i løpet av natta, og mye som før var greit, er ikke lenger greit. Vi blir flaue av foreldra våre. Av den stygge, gamle og bulkete bilen de kjører. Av den sjuke lyden bilen lager. Av jobbene foreldrene våre har. Av hvordan de ser ut. Av maten de lager. Av huset vi bor i og hvor rotete det er, hvor kleint det lukter og hvor barnslig rommet egentlig er. Hvem trenger vel sånne teite kosedyr?! Og like etter er et kosedyr verdens beste venn. Livet er blitt et sammensurium, opp-ned og bak-fram på samme tid, det snurrer i rasende fart, og samme hvor mye en snur og vender på det, blir det ikke som før.

For noen skjer denne endringa tidlig, for andre seint. Spennet er i mange tilfeller på omtrent ti år, fra tiårsalderen til en bikker tjue. Og det verste av alt: Overgangen kan vare i mange, mange år. For Anton er det den siste perioden på barneskolen som er helt avgjørende. Boka om Anton, Anton og andre uhell (2016), har jeg skrevet om før. Men jeg vender stadig tilbake til den, både i tankene og når jeg snakker om bøker, fordi det er ei utrolig god bok. Gudrun Skretting (f. 1971) tar Anton og situasjonene han gjennomlever aldeles på kornet, og det er herlig morsomt uten å være slemt. Derfor var det jo bare et spørsmål om tid før jeg leste videre om Anton i de to oppfølgerne Anton og andre flokkdyr fra 2017 og Anton den store fra 2018.

I den første boka går Anton de siste ukene på barneskolen. Og det er ei ekstistensiell krise som setter i gang hele fortellinga. For mens Anton lapper slangen i sykkeldekket, forteller pappa at det var sånn han blei til. På grunn av ei rift i gummien. Han blei skapt på slump, han var ikke meninga! Det gjør at Anton vil, skal, må! bli meninga. Men hva er meninga med han? Hva er hans livsoppgave? Jo, sier Ine, å gjøre pappaen din glad igjen. For eksempel ved å skaffe han en kjæreste. Og slik setter to tolvåringer i gang noe som virkelig vokser ut av deres kontroll. I tillegg er det i denne boka at Anton får kallenavnet Speedo, at han skjønner hva pappa virkelig driver med på jobben, at han må reddes av brannvesenet og at han plutselig ser bestevennen Ine på en litt annen måte. Men det er også så innmari mye han ikke forstår.

Bildekilde: Bokelskere

Og det blir ikke lettere av å begynne på ungdomsskolen. Første skoledag står de der, i den nye skolegården, Anton, Ine og Ole. Anton er mest opptatt av å ikke legge seg ut med de litt skumle og veldig kule guttene, som har sånne hettegensere og kaster stilig på håret og banner tøft. Ine vil ikke at noen i hele verden skal vite hva som egentlig foregår mellom henne og Anton, og har bestemt at det er helt hemmelig, og Ole vil snakke om sopp, eller kjuker, som om skolegården var årsmøtet i en eller annen soppklubb. Og så blir det bare verre. 

For allerede første dag klarer Anton å legge seg ut med læreren og kaller han pervers foran hele klassen. Og de kule guttene tror Anton også er kul, sjøl om han virkelig ikke er det. Men Anton får lyst, veldig lyst, til å være blant de kule. Han vil slenge på håret, ha svart hettegenser og et kroppspråk som signaliserer makt og alfahann. Han vil svare småfrekt i timen, smugsnuse på klassetur og henge ut den tjukke jenta i klassen. Eller, han vil det egentlig ikke, men han føler at han må. Han må jo passe inn! Ja, han har så lyst til å passe inn at han rett og slett ikke tror han kan være ordentlig venn med Ole lenger. Plutselig er det så flaut med Ole, som ikke skjønner noen verdens ting, og i alle fall ikke forstår at sopp ikke er kult. Og så kommer pappa inn i bildet, med den visne hestehalen sin, og Anton må bare late som om han ikke veit hvem det er, og må løpe vekk fra han på kjøpesenteret. Hvordan skal alt bli normalt igjen? 

Heldigvis har Gudrun Skretting masse omsorg for Anton, Ole, Ine og alle de andre personene vi møter i romanen, så sjøl om de kaver verre i denne boka også, går det bra til slutt. Men ikke før en både har ledd og grått flere ganger, og kjent seg igjen i forvirring og desperasjon og et følelseskaos uten like. For hvem vil vel ikke passe inn? Hvem vil vel ikke bli sett på riktig måte? Men de færreste av oss må snuse halve druer og påstå at pappa er en ravende gal mann som slår med baguetter for å komme dit. Så om det skal koste så mye, er det kanskje ingen vits likevel? Kanskje det er like greit å bare være ukul for alle penga?

Bildekilde: Bokelskere

Og penger trekker oss rett inn i det som er hittil siste bok i serien om Anton, nemlig Anton den store. I denne boka blir Anton kjent med ei ny jente, ei jente som har innendørs svømmebasseng og massevis av penger. Og det kunne igrunn Anton tenke seg også. Ja, endelig veit han hva han vil bli når han blir stor: Han vil bli rik! Men det er ikke noe håp om å få noe hjelp hjemmefra med det første, for pappa skal bruke alle sparepengene på å gifte seg på nytt, og Anton får ikke en gang en egen brusmaskin. Derfor må Anton ta saken i egne hender. På Internett står det mye smart, og Anton leser seg opp på konjunkturer og ledelse, strategier og markedsføring. Så trommer han sammen de ukule vennene han har, og setter i gang med å lage en elevbedrift. Bedriften får det velklingende navnet Scones, data & fitting dogs, og det er Ole og Anton som har ansvaret for både baking av scones og lufting av hunder. De leverer nybakte scones på døra til ferierende tyskere, bruker sviktende tyskkunnskaper og tjener gode penger. Men det baller fort på seg når de ikke bare må lufte hunder, men også gamle menn i rullestol. Hvordan skal de få løpe nok, egentlig?

Det hjelper ikke stort at Ine er bortreist heller. Anton savner hennne veldig, og det gjør leseren innimellom også. For er det noen som kunne fått Anton ut av det intense rotet han surrer seg inn i denne gangen, så er det Ine. Men hun er på Island, og derfor må vi bare lese videre og se hva som skjer med for eksempel den store statuen Anton knuser ved et uhell, vel vitende om at det kommer til å bli så mye, mye verre før det endelig løser seg. 

Bøkene om Anton kan trygt anbefales til alle fra tolv år og oppover - til alle som skal bli, er, eller har vært tenåringer. Her er det mye moro, men også nødvendig alvor, vesentlige påminnelser og viktig lærdom for både små og store. Det er tross alt ikke så lett å være midt oppi den vanskelige overgangen. Disse bøkene får oss til å ta et steg bakover og puste litt, før vi på ny trår ned i vårt eget kaos. Og når det da stormer som verst, kan vi alltid huske på at Anton hadde det verre - og det gikk bra med han!

På nattbordet

Bildekilde: Boktanker

Fra kun ei bok på nattbordet til en skikkelig fin stabel! Dette er bøkene jeg koser meg med akkurat nå, og ser fram til å kose meg med i tida framover. Jeg er snart ferdig med den korte romanen Hunden fra 1986 - den opprinnelige Ekmanboka jeg skulle lese, Mordets praktik, blei plutselig forbigått av en annen av samme forfatter... Jeg har akkurat begynt på Livet og korleis leve det, ei sjølhjelpsbok på nynorsk, og er spent på hvordan den tar i vei. Ellers gleder jeg meg noe innmari til de øvrige titlene! For eksempel Mantel, som jo er en helt suveren romanforfatter. Vil hun mestre novellesjangeren like godt? Jeg er i alle fall spent på tekstene jeg skal lese i Drapet på Margaret Thatcher. Den store Gatsby er med på lista over årets ønskebøker, og jeg håper å lese boka om ikke så lenge. Den har vært i ulesthylla ei stund, og er jo en solid klassiker. Og Brontë, hva kan jeg si anna enn at jeg gleder meg så veldig, veldig, veldig? Professorn har jeg hørt veldig lite om, så det blir spennende å dykke ned i Charlotte Brontës univers nok en gang.

Hva leser du akkurat nå?

Den hvite hestens hemmelighet

Bildekilde: Aschehoug

Hedda er ingen hestejente. Hun vil ikke ha hest. Faktisk vil hun ikke ri i det hele tatt. Hester er store, ganske skumle, helt sikkert utilregnelige og lukter i tillegg stramt og vondt. Hvorfor skal hun ville ta turen opp på rideskolen i det hele tatt? På grunn av pappa, vel. Bare det siste året har Hedda begynt og slutta på håndball, piano, dansing og tennis. Og pappa mener hun må holde på med noe for å skulle få noen nye venner nå som hun har begynt på ungdomsskolen. Hedda lover å i alle fall gi det en sjanse. Kanskje.

Men det er ikke bare-bare å bli kasta ut på nybegynnerpartiet på Trippelen som tolvåring og ungdomsskoleelev, mens resten av barna som trakterer de små ponniene er sju-åtte år gamle. Hedda er til og med den eneste i joggesko! Men verre blir det når hun plutselig blir kasta av den vesle ponnien hun rir på, foran alle sammen. Både småjentene og de overlegne hestejentene som Hedda kjenner fra skolen, ser det. Og sjølsagt får også rideskolens eneste gutt, Adrian, med seg hele opptrinnet. Da ville nok hvem som helst ha lyst til å løpe ut i skogen, bare for å få litt fred fra blikk og latter. Men der står Wolfgang. Den store, hvite hesten med det lange arret. Som elsker lakrisbåter og som snøfter til alle. Men ikke til Hedda.

Slik går det til at Hedda kanskje må komme tilbake til stallen. I alle fall en gang eller to. For hun er så nysgjerrig på Wolfgang, rideskolens fineste hest. Hvorfor er det ingen som rir han? Hvorfor stikker han av? Og hvordan har han klart å få et så langt arr? Hedda kjenner på sitt eget arr, og det er som om de forstår hverandre. Men plutselig en dag er det noen småjenter som tror at Wolfgang er hennes hest på ordentlig, sia Hedda alltid er i båsen hans. Tanken er så fin at Hedda spiller med. Og før hun egentlig veit hva som er skjedd, har hun vikla seg inn i et nett av løgner som det er vanskelig å komme ut av uten å tape ansikt fullstendig. Hva er egentlig viktigst for Hedda - ideen om Wolfgang, eller sannheten?

Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå hvordan det går i barneromanen Den hvite hestens hemmelighet fra 2020 av debutant Maren Ørstavik (f. 1986). Den er tydelig i sin intensjon - som en ser allerede på forsida (som forøvrig er nydelig laga av Helene Egeland) - og at det er ei bok som passer best for jenter, og da særlig hestejenter, er heller ingen hemmelighet. Men sjøl om den er både sjangertro og forutsigbar og naturligvis handler om hest, er den ei veldig sympatisk og realistisk fortelling, hjemla i en norsk, gjenkjennelig virkelighet. Og når en legger på et herlig utgangspunkt med antihestejenta Hedda, litt humor, mysteriet Wolfgang, fine persontegninger og nydelige skildringer av det magiske båndet som kan oppstå mellom mennesker og dyr, er resultatet rett og slett godt. Og det er svært gledelig!

For barnebokserier er det mange av, men det er langt mellom de gode, norske seriene. Som regel leser barna nå om dagen dårlig utdritningshumor fra amerikanske forfattere som ikke evner å skrive aldersadekvat - for eksempel serien En pingles dagbok av Jeff Kinney (f. 1971) eller Dustedagboka av Rachel Renée Russell (f. 1959), som appellerer henholdsvis til guttelesere og jentelesere (ja, for vi trenger jo kjønnsinndelt litteratur! Eller gjør vi det?) helst fra tolv år og oppover. Begge disse seriene foregår i erketypiske high school-miljøer der vår stusselige protagonist har en ond antagonist som ikke skyr noen midler for å krenke og skremme. Ikke bare er bøkene fulle av dårlig språk, de er fulle av dårlig språkbruk også! Og for å ikke snakke om hvilken essens barna sitter igjen med når det kommer til moral - ja, for det er vel greit å juge, jukse, snike, spionere, lure, stjele, sabotere og til slutt godte seg av andres fall? Bare for å nevne noe.

Dette leser altså norske barn, helt ned i sjuårsalderen. Det er ikke rart en blir glad for at forfattere som for eksempel Jørn Lier Horst (f. 1970) fins! Eller Maren Ørstavik. Som klarer å lage ei fin, engasjerende historie om noe som er viktigere enn tyggis i håret, umoderne klær, prompelukt og torsdagens engelskprøve. Som tar hovedpersonen sin på alvor, og som ikke trivialiserer ei uventa hestedille. Som klarer å få ei hestebok til å handle om mer enn bare hest, og som treffer målgruppa si så det suser. Og det hun kanskje tjener mest på, er at hun holder teksten så rolig og tilbaketrukket, og ikke følger sjangerens vane med å sprute ut med adjektiver og pepre sidene med utropstegn. Det er slitsomt og overdrevent, her får vi i stedet nærhet, lojalitet og varme. I tillegg har boka både innhold, budskap og moral.

Så da får vi bare bære over med et par klisjeer, tenker jeg, og litt språklig slurv innimellom. For helheten er så god at sånt glemmes. Og både jeg og eldstejenta venter på neste bok.

Leseplaner 2021

Etter at alle oppsummeringer er unnagjort etter alle kunstens regler, kan jeg begynne med den obligatoriske planlegginga av året som kommer. Det skal kikkes og smugleses, glanes og vurderes, lister skal på plass, mange avveiinger skal foretas og endelige valg skal fattes. Ja, det er mye jobb, men minst like mye kos! Hva leseåret 2021 bringer, vites ikke, men her er i alle fall litt av det jeg ønsker at det skal være.

Med tre små, mann og stort hus, stor hage, bil, romslig garasje, hekker, busker, trær og bed, leikehus og full jobb har jeg i utgangspunktet nok å holde på med, om jeg ikke skal begynne å blande inn mine egne interesser og aktiviteter også. Derfor tør jeg ikke å sette det generelle lesemålet til mer enn 50 titler i år heller. I fjor gikk det akkurat med 51 leste bøker, og jeg har ingen grunn til å tro at det skal bli mer lesing i år - corona eller ei. Hverdagene er hektiske uansett, med kjøring og henting og handling og middag og lekser og klesvask og husvask og rydding og legging, og barna krever sitt og enda litt til hele tida, og etterpå er jeg heldig om jeg ikke tar en drunt på sofaen. Da sier det seg sjøl at lesetida er begrensa. Og helgene er egentlig enda verre! 

Derfor, altså, holder jeg meg på 50 bøker. Jeg skriver som i fjor: Alt over blir et pluss. Jeg vil også fortsette som i fjor, med henholdsvis Bokhyllelesing og Alfabetlesing, sjøl om det var forholdsvis lite progresjon på sistenevnte leseprosjekt i året som gikk. Å lese etter lister fungerer så godt for meg at jeg rett og slett ikke ser hvorfor opplegget skal endres på. Men når jeg kikker på alt som foregår hos andre bokbloggere, blir jeg mildt sagt frista. Det er et rikt utvalg av lesesirkler å velge i, og det er jo så moro å lese! Likevel melder jeg meg ikke på noe sted, jeg får heller ta en spontan deltakelse hvis jeg plutselig får tid og anledning.

I flere år har jeg øremerka en del av årets lesemål, og det vil jeg også fortsette med. Elleve titler skal forhåpentligvis leses i forbindelse med Bokhyllelesing 2021. I Alfabetlesing skal jeg forsøke å ta for meg resten av alfabetet, som er fra fra bokstaven P til Å. Dette tilsvarer 14 runder av leseutfordringa, men da jeg sannsynligvis ikke har titler på alle bokstaver, krympes det en smule, slik at jeg trolig ender opp med omtrent ti runder. For eksempel tror jeg ikke at jeg har bøker som begynner på Q eller Æ, og det er minst like dårlig med titler på X og Ø. Jeg tar det jeg har, men om jeg ikke har titler som begynner på den aktuelle bokstaven, går jeg videre til neste bokstav. Disse to leseutfordringene gir meg til sammen 21 titler, og jeg er da nesten halvveis til lesemålet allerede.

De resterende 29 titlene som skal leses for å nå lesemålet, styres i år som i åra før av to grunnleggende prinsipper:

 1. Å lese ut av egne ulesthyller, og implisitt her ligger en formulering om å ikke kjøpe nye bøker til lesesirklene, men ta fra det stadig voksende boklageret.

 2. Lese omtrent like mye av kvinnelige og mannlige forfattere, hvis overvekt helst med overvekt av førstenevnte. Det er viktig å framheve gode forfattere av begge kjønn, men statistikken viser at kvinnelige forfattere gis ut sjeldnere, omtales mindre og får færre priser. Derfor vil jeg løfte dem fram.

I tillegg kommer årets ønskebøker - bøker jeg har ekstra lyst til å lese i løpet av et langt leseår. Jeg fikk ikke innfridd alle i fjor, derfor blir det en viss grad av resirkulering i år også, i kombinasjon med noe nytt. Ønskebøker for 2021 blir som følger, i ikke ordna rekkefølge:

  1. Den guddommelege komedie

  2. Ei bok av Sigrid Undset

  3. Charlotte Brontës Professorn

  4. Den gylne notatbok

  5. Ei bok av Margaret Atwood

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Den store Gatsby

  8. Noe av Shakespeare

  9. Bøkene om Dina

10. Falkejakt

11. Historien av Elsa Morante

12. Bodvars saga

13. Samlinga Kors, sverd og rose

Slik blei altså ønskeboklista for 2021 - ett punkt mindre enn i fjor. Men også i år består alle punktene av titler som har vært i heimen gjennom mange år, bøker som jeg mer enn gjerne vil lese, men ikke helt har tatt meg tid til så langt. Det blir spennende! Om du har noen av de samme titlene på leselista, eller noen av de samme forfatterne, er det bare hyggelig om du tar kontakt, så vi kan lese sammen.

Og med det er leseåret 2021 endelig sparka i gang!

Leseåret 2020

Leseåret 2020 er omme, og vi er på god vei inn i det neste. Derfor er det på tide med ei oppsummering her hos meg. Hvor mye er lest, hva er lest, hvilke ønskebøker gjenstår og er jeg fornøyd med innsatsen, både når det kommer til lesing og skriving?

2020 har vært et år med mye variasjon, fra full fart på jobben til hjemmekontor i øredøvende stillhet. Den samme variasjonen gjelder alle som også har barnehage- og skolebarn - her har vi virkelig fått kjørt oss! Og det går jo utover så mangt, blant anna lesing. Leseåret 2020 har vært like variert som livet ellers. Fra stille vinterdager der jeg knapt har gjort anna enn å lese, til lange sommerdager der jeg har løpt med barna i hagen og ikke har tenkt på å lese i det hele tatt. 

Antall leste bøker i 2020 ender på 51 ulike titler. Det er nesten akkurat bittelitt for lite til ei hel bok i uka (men jeg leste halvparten av Atwood i romjula, så kanskje den teller sånn halvveis?). Men 51 titler er jo ikke så veldig mye. Likevel er jeg fornøyd, for målet var 50! Og med tre barn og full jobb er dette absolutt innafor. I tillegg til disse bøkene kommer alt jeg leser for barna, som Narnia, bøkene om Nora, Brillebjørn, lesestartbøker, bildebøker på engelsk, lydbøker vi hører sammen, artikler og essays som ikke er samla i ei bok, lesing på nett og sjølsagt alt jobbrelatert. Jeg har likt veldig mye av det jeg har lest, og kost meg masse, sjøl om enkelte verker har tatt lang tid å komme igjennom.

Antallet leste bøker tilsvarer 4,25 bøker per måned, eller 0,98 bøker per uke. Det er noe ned fra i fjor, da jeg leste 1,2 bøker i uka. Men det er helt greit. Det er ikke særlig mye anna jeg kunne valgt bort for å få mer lesetid. Familien skal gå rundt, huset må ordnes, mye må planlegges og en del voksenprat må tas når barna sover. Og jeg liker å gjøre andre ting også!

Totalt blei det 80 blogginnlegg i 2020 - ei bittelita økning fra i fjor. I starten av året lå jeg på åtte eller ni innlegg i måneden, deretter dalte det til seks så å si ut året. Det er også helt i orden. Jeg har ikke hatt mer tid å ta av her heller. Og det viktigste for meg er ikke at det er flest mulig innlegg, men at det jeg skriver er bra, og at jeg koser meg med det jeg holder på med. Og det gjør jeg! 

Videre er fjorårets bokfordeling slik:

- 48 av 51 bøker er skjønnlitterære titler

- av disse er det 23 romaner

- 3 av 51 bøker er sakprosa, og like mange er epos

- 28 titler er skrevet av kvinner, 23 titler er skrevet av menn

- 38 bøker henta jeg fra egne ulesthyller, 13 blei lånt på biblioteket

Noen av bøkene var spesielle i 2020, og det er disse jeg kaller ønskebøker - bøker jeg veldig gjerne vil lese i inneværende år. For 2020 var det disse:

  1. Eleanor Cattons De strålende

  2. Iliaden

  3. Amalie Skram

  4. Den gylne notatbok

  5. Ei bok av Margaret Atwood

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Det annet kjønn

  8. Noe av Shakespeare

  9. Bøkene om Dina

10. Falkejakt

11. De fortapte spillemenn

12. Historien av Elsa Morante

13. Bodvars saga

14. Samlinga Kors, sverd og rose

Som alltid er jeg ikke i mål med hele lista, men jeg har faktisk lest en del! Blant anna koste jeg meg noe innmari med De strålende i sommer, ei bok som teknisk sett er helt suveren! Og jeg fikk ikke bare lest Iliaden, men Odysseen også, så nå er jeg helt ferdig med de homeriske verker. Videre har jeg lest både Mennesker og Lucie av Amalie Skram, og har med det lest meg gjennom nesten hele forfatterskapet hennes. Det kjennes vemodig, men samtidig veit jeg at jeg kommer til å lese bøkene hennes på nytt kanskje allerede om noen år. Den gylne notatbok har jeg ikke begynt på. Margaret Atwood har jeg også lest to ganger, først den grafiske romanen basert på The Handmaid's Tale, og nå oppfølgeren Gileads døtre, som jeg straks er ferdig med. Olav Duun har måttet vente. Men jammen meg er jeg ikke ferdig med Det annet kjønn også! Og det var litt av en leseropplevelse! Se omtale her og her. Videre har jeg ikke lest Shakespeare eller noe om Dina, og Falkejakt har også latt vente på seg. Men De fortapte spillemenn fikk jeg lest. Og da er det ikke så ille at de tre siste titlene står igjen, for jeg har faktisk lest ut seks punkter. Og det igjen betyr at jeg kan legge inn nye ønskebøker for 2021!

Og med det gjenstår det bare å takke for 2020! Takk til alle dere som leser, tenker, skriver og kommenterer, som tipser og informerer, og som er med på å gi meg fine timer her og på andre bokblogger. Godt nytt leseår til dere alle!

Bokhyllelesing 2021

Kjære alle sammen, nå braker det løs igjen! Bokhyllelesing 2021 er i gang! Og allerede nå kan dere begynne med planlegging og påmelding. Kriterier er som kjent at boka du leser må være henta fra din egen haug, stor eller liten, med uleste bøker, slik at denne på sikt minker (i alle fall i teorien, men det forutsetter jo at det går mer ut enn det kommer nytt inn...). Dessuten må boka passe sånn høvelig med den aktuelle rundens kriterier, eller i alle fall være inspirert av dem.

Om du har blogg eller ikke, er ikke så farlig, og det er heller ikke så nøye om du legger ut innlegg om bøkene i løpet av riktig lesemåned, men det er veldig hyggelig om du gjør det. Det viktigste er å delta og å få orden på de hersens ulesthyllene som bare fylles opp og fylles opp. En god idé kan være å begynne bakerst i kronologien (for eksempel etter når du fikk eller kjøpte den aktuelle boka), slik at du fort ser den effekten systematisk lesing har, men her står du naturligvis helt fritt.

Det er Bjørg som er opphavskvinna bak prosjektet og leseutfordringa fra 2014, men seint på høsten samme år fikk jeg være med på å klekke ut kategorier for 2015. Fra 2016 til dags dato har jeg gjort jobben på egenhånd, og jeg håper at resultatet faller i smak hos de fleste. Noen kategorier er tatt helt bort til fordel for nye, andre er snevra inn eller åpna opp i håp om at det da vil være enklere å finne ei bok som passer. Og noen av kategoriene kommer igjen fra år til år, som nobelbok og julebok. Ellers er alt som før, vi er åpne for bokbytter og avmeldinger, og aksepterer tidlig og seint publiserte innlegg, både før og etter lesemåneden.

Mange vil kanskje savne en mulighet til å lese på kryss og tvers av ulike sjangre, og derfor vil jeg presisere at der det ikke står noe konkret i avgrensinga kriteriene gir, har du mulighet til å gjøre nettopp det. For å bruke første runde i 2015 som et eksempel: Ei bok med grønt omslag kan være en klassiker, ei 1001-bok, en ny, norsk roman, ei barnebok, en ungdomsroman, et skuespill, en sakprosautgivelse, en biografi, ei faktabok og så videre. Du står med andre ord helt fritt! Den største avgrensinga er faktisk dine egne ulesthyller.

Under følger altså kategorier og bolker for Bokhyllelesing 2021. Hvis du ønsker å melde deg på, kan du gjøre det i kommentarfeltet under eller på sida som heter Bokhyllelesing 2021 (egen side her). Dersom du har spørsmål eller innspill, er det naturligvis bare å ta kontakt. Solid deltakelse, gjerne dokumentert med løpende blogginnlegg og/eller kommentarer underveis, vil, i år som i fjor, ved hjelp av loddtrekning premieres med ei bokpakke ved årets slutt. Å lese gammelt lønnes altså med nytt! Og det er vel ikke så verst?

Og uten mer snikksnakk, her er opplegget! Ta gjerne kontakt om det er noe du lurer på.

FØRSTE RUNDE - JANUAR

- Les ei bok med blått omslag

ANDRE RUNDE - FEBRUAR

- Les ei bok som blei skrevet eller utgitt mellom 1860-1960

TREDJE RUNDE - MARS

- Les ei bok av en forfatter du ikke har lest før

FJERDE RUNDE - APRIL

- Les ei sakprosabok du har hatt på vent i noen år

FEMTE RUNDE - MAI

- Les en oppfølger

SJETTE & SJUENDE RUNDE - JUNI & JULI

- Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese  

ÅTTENDE RUNDE - AUGUST 

- Les boka bak filmen

NIENDE RUNDE - SEPTEMBER

- Les dikt, noveller eller dramatikk

TIENDE RUNDE - OKTOBER

- Les ei skandinavisk bok som er gitt ut etter år 2000

ELLEVTE RUNDE - NOVEMBER

- Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

TOLVTE RUNDE - DESEMBER

- Les ei julebok 

Velkommen til alle sammen, lykke til med bokvalgene og god les!

Bokhyllelesing 2020 - ei oppsummering

Leseåret 2020 er historie, og de ivrigste av oss er i god vei med det neste. Før Bokhyllelesing 2021 presenteres, skal fjoråret oppsummeres. Her finner du ut hvordan det egentlig gikk med Bokhyllelesing 2020 - hvilke kategorier vi har hatt og når vi har hatt dem, hvem som har lest og hva som er blitt lest, og lenker til alle innlegg som er blitt skrevet. Er det noe som mangler, så rop ut!

I første runde leste vi bøker med grønne omslag.

Disse fullførte:

Monika leste 13 Ways of Looking at a Fat Girl av Mona Awad

Åslaug leste Innocentia Park av Ingvar Ambjørnsen

Anita leste Jeg er ikke dum av Bård Torgersen

Hedda leste Katt savna av Camilla Otterlei

Marianne Augusta leste Women in Clothes av Sheila Heti m.fl.

Berit leste Krigen på 200 sider av Frank Aarebrot

I andre runde leste vi bøker som blei skrevet eller utgitt mellom 1850 og 1950.

Disse fullførte:

Marianne Augusta leste Salamanderkrigen av Karl Capek

Hedda leste Storegut av Aasmund Olavsson Vinje

Åslaug leste Den alvorlige leken av Hjalmar Söderberg

I tredje runde leste vi bøker med svært korte titler.

Disse fullførte:

Åslaug leste Heimat av Nora Krug

Anita leste Klør av Ida Frisch

Hedda leste Fred av Arne Garborg

I fjerde runde leste vi bøker av forfattere som har mottatt Nordisk råds litteraturpris.

Disse fullførte:

Anita leste Darling River av Sara Stridsberg

Hedda leste De fortapte spillemenn av William Heinesen

Åslaug leste Hundeparken av Sofi Oksanen

I femte runde leste vi ei bok som opprinnelig er skrevet på russisk.

Disse fullførte:

Åslaug leste Anna Karenina av Leo Tolstoj

I sjette og sjuende runde leste vi tjukke bøker vi lenge har utsatt å lese.

Disse fullførte:

Åslaug leste Kniv av Jo Nesbø

Hedda leste De strålende av Eleanor Catton

Anita leste Folket på Finnskogen I-III av Britt Karin Larsen

I åttende runde leste vi historiske romaner.

Disse fullførte:

Anita leste Ravnens time av Roar Ræstad

Hedda leste Madame Dorthea av Sigrid Undset

Åslaug leste Hjemsøkelse av Jenny Erpenbeck

I niende runde leste bøker i sjangre vi vanligvis ikke leser.

Disse fullførte:

Åslaug leste Den siste magiker av Sigbjørn Mostue

Hedda leste Eit draumspel av August Strindberg

I tiende runde leste vi dikt- eller novellesamlinger.

Disse fullførte:

Åslaug leste Liljevilje av Helge Torvund

Hedda leste Sigøynerballader av Federico García Lorca

 

I ellevte runde leste vi bøker av forfattere som har mottatt Nobelprisen i litteratur.

Disse fullførte:

Åslaug leste Det femte barnet av Doris Lessing

Hedda leste Pan av Knut Hamsun

I tolvte runde leste vi julebøker.

Disse fullførte:

Åslaug leste Jul på øya av Jenny Colgan

Anita lest Ikke bare til jul av Natalie Cox

Hedda leste Advent av Gunnar Gunnarsson

***

Tusen takk til dere som er med! Det er kjempegøy at dere leser ut av bokhyllene deres sammen med meg. Jeg håper dere har god nytte av de ulike kategoriene, og at det er moro å finne bøker som passer og at det funker å (tvangs)lese på en litt uvanlig måte. Takk for innsats, engasjement, kommentarer, tenking, lesing og skriving - enten det var litt eller mye, av og til eller hver gang. Dere er en flott lesegjeng! Og interessa deres er hovedårsaken til at jeg fortsetter med lesesirkelen i ett år til. Ja, og det at jeg ikke kan leve uten lister.  

I år som i fjor og som året før og året før det igjen også, ser vi at mange melder seg på, at mange deltakere er med i de første rundene, men at leseinnsatsen dabber litt av etter hvert. Mot jul er det ofte få igjen. Men det er helt naturlig, tenker jeg. Som en av dere en gang skreiv, og som sikkert flere har tenkt eller kjent på: Det er jo ikke helt enkelt å vite hva en vil lese nesten ett år i forveien! Og når livet i tillegg kommer i veien, har en som regel ikke noe valg. Men jeg syns det er bedre å gå prøve og feile, enn å ikke forsøke i det hele tatt. Takk igjen til alle dere som forsøker! Så over til trekkinga: Vinneren av Bokhyllelesing 2020s bokpakke er ANITA! Bokpakka kommer til deg så fort jeg får adressa di.

Takk igjen for all innsats - Bokhyllelesing 2021 skal etter planen starte opp i løpet av få dager. Hva sier dere, skal vi ta ei runde til? Og har dere innspill til hvordan dette skal bli bedre, kom med dem!

Vinterlesing, del II

Det er den andre dagen i det nye året. Jeg vil tro at mange der ute gjør seg noen tanker om året som er gått og året som kommer. Det er jo ei spesiell tid vi er inne i, og en kan ikke unngå å bli berørt av anbefalinger og tiltak, rutiner og regler, påbud og hensyn, testing og avstand. Det har vært så mye styr at året har gått sin gang, avlyst som det har vært, nesten uten at vi har tenkt over alt annet som også angår oss mennesker. Et par kilo for mye har liksom ikke så mye å si sett opp mot en pandemi, og ugreie uenigheter på jobben forsvinner jo plutselig med hjemmekontor. Men nå er tenketida her. Og kanskje er det til og med noen nyttårsforsetter på gang? Vel, ikke i dette huset. Her er det full fart med tre barn som alle skal ha sitt, og vi voksne, som er i mindretall, må fordele oppmerksomhet og tid og fokus mellom de små så lenge de er våkne, som seg hør og bør. Når det da først er ro, som regel utpå kvelden en gang, er det ikke nyttårsforsetter, med mindre de er bokrelaterte, som kommer først for min del. Nei, da skal jeg endelig ha egentida mi og lese akkurat det jeg vil! For eksempel noe av dette. 

Dante Alighieri

Det nye langlesingsprosjektet mitt er Dante Alighieris Den guddommelege komedie, ei bok jeg forventer å drasse rundt på gjennom store deler av 2021. Jeg har ikke planlagt når jeg skal begynne, men boka ligger klar.

Elsa Morante

Før Alighieri må turen endelig komme til Morante, som bare har venta gjennom hele fjoråret - i alle fall kjennes det sånn ut (og det er ei ganske tjukk og tung bok, så jeg kjenner godt at jeg drasser den med meg). Historien er ei bok jeg gleder meg til å lese.

Jon Fosse

Kveldsvævd er lest og omtalt her, og den er jammen ei utrolig nydelig bok! Og for en trilogi Fosse har skrevet, med disse tre fortellingene om Asle og Alida. Jeg ser fram til neste Fosse-bok, men det er nok ei stund til.

Kerstin Ekman

Dessverre fikk jeg ikke lest bok nummer to om Dr. Glas i fjor - så da må den vel leses i år! Ekman er derfor med videre inn i det nye året med Mordets praktik. 

Knut Hamsun

Pan er lest og omtale kommer etter hvert. Men nå for tida har jeg mer lyst til å lese enn til å skrive, så da blir det slik.

Gunnar Gunnarsson

Ei julebok måtte med, og for et par år sida fikk jeg Advent. Den har jeg kost meg med i dagene før jul, og blei mest lei for at den slutta så brått. Omtale kommer.

Fjodor Dostojevskij

I fjorårets Bokhyllelesing var det tolv runder, men jeg fullførte bare elleve. Den russiske boka i mai klarte jeg ikke! Den blei rett og slett litt for mye midt oppi alle coronagreiene, og fordi vi ikke fikk barnehageplass, måtte vi ha hjemmebarnehage. Det gikk stygt utover Fjodor, gitt. Men kanskje jeg får til å lese boka i år?

Margaret Atwood

Gileads døtre blir siste bok i 2020 og første bok i 2021 samtidig - for det er nemlig den boka jeg leser akkurat nå. Og den er så god at jeg bare koser meg, sjøl om det er helt grusomt, alt sammen! For et mesterstykke! Jeg leser sammen med Birthe. 

Charlotte Brontë

Etter at jeg og Birthe har lest Atwood, står Brontë for tur, sannsynligvis en eller annen gang i løpet av våren - med mindre det kommer ei snikebok. Da skal vi ta for oss Charlottes roman Professorn, som jeg har på svensk. Jeg gleder meg!

Barne- og ungdomslitteratur

Vi har lest massevis av julebøker, en god del pekebøker og bildebøker, litt høytlesningsbøker og litt i magasiner som Barnas juleroser og lignende i måneden som har gått. Det har vært mange dager hjemme, så det har faktisk blitt en del lesing. Det er veldig kos! Og i tillegg har jeg lest den siste boka om Anton av Gudrun Skretting og Den hvite hestens hemmelighet av Maren Ørstavik, bare for min egen del.

Alfabetlesing

Her har jeg ikke kommet videre, men Prosessen ligger klar. Om jeg gleder meg til lesinga, er jeg ikke helt sikker på, men før eller seinere må jeg gå i gang. Men fordi jeg også er med på et tredje leseprosjekt på jobben, som ikke omtales her, så går hovedfokuset dit i alle fall nå i starten av året. Om du også vil lese ut av ulesthyllene etter alfabetet, er det bare å kopiere opplegget.

Bokhyllelesing 2020

Jeg har allerede røpa at jeg ikke fullførte femte runde av årets leseutfordring, men hvordan det gikk ellers skal det komme mer om i et eget innlegg. Og jeg kan også avsløre at det blir ei ny runde med Bokhyllelesing for 2021, så følg med!

Riktig godt nytt år til dere alle sammen!